Velferd

Alle medlemmer av Kirken har to grunnleggende ansvarsområder for velferd: å bli selvhjulpne og å hjelpe de fattige og trengende.

Foreldre har et hellig ansvar for å sørge for sine barns fysiske og åndelige velferd. Etter hvert som barna blir eldre, blir de mer ansvarlige for sin egen velferd. Foreldrene skulle lære dem grunnleggende velferdsprinsipper og hjelpe dem å forberede seg på å bli selvhjulpne og i stand til å forsørge sine familier i fremtiden. Foreldrene kan også gi barna muligheter til å være med å hjelpe de fattige og trengende.

Hvis du er et voksent medlem av Kirken, gjelder alle de følgende rådene for deg direkte. Er du en ung mann eller kvinne, gjelder mange av disse rådene deg også, selv om du fremdeles i stor grad er avhengig av dine foreldre.

Bli selvhjulpen

Ansvaret for din sosiale, følelsesmessige, åndelige, fysiske og økonomiske velferd hviler først og fremst på deg selv, dernest på din familie og for det tredje på Kirken. Under inspirasjon fra Herren og ved dine egne anstrengelser skulle du skaffe deg selv og din familie livets åndelige og timelige nødvendigheter.

Du er bedre i stand til å ta vare på deg selv og din familie når du er selvhjulpen. Du er beredt til tider med motgang uten å bli avhengig av andre.

Du kan bli selvhjulpen ved å (1) benytte deg av dine muligheter til å få utdannelse; (2) praktisere sunne prinsipper for kosthold og hygiene; (3) forberede deg til og skaffe deg et passende arbeide; (4) lagre mat og klær i den grad landets lover tillater det; (5) forvalte dine ressurser klokt ved blant annet å betale tiende og offergaver og unngå gjeld; (6) utvikle deg åndelig, følelsesmessig og sosialt.

Hvis du skal bli selvhjulpen, må du være villig til å arbeide. Herren har befalt oss å arbeide (se 1. Mosebok 3:19; L&p 42:42). Hederlig arbeide er en grunnleggende kilde til lykke, egenverd og fremgang.

Hvis du midlertidig skulle bli ute av stand til å dekke dine behov ved egen innsats eller familiemedlemmers hjelp, vil kanskje Kirken kunne hjelpe deg. I slike situasjoner sørger ofte Kirken for midler til livsopphold for å hjelpe deg og din familie å bli selvhjulpne igjen.

Omsorg for de fattige og trengende

Herren har alltid befalt sitt folk å ta vare på de fattige og trengende. Han sa: «Dere må se til de fattige og trengende og hjelpe dem så de kan bli bevart» (L&p 44:6). Han befalte videre: «Og kom i hu, i alle ting, de fattige og trengende, de syke og lidende, for den som ikke gjør disse ting, er ikke min disippel» (L&p 52:40).

Du kan hjelpe de fattige og trengende på mange måter. Én betydningsfull måte er å faste og gi fasteoffer, som biskopen eller grenspresidenten bruker til å hjelpe menighetens eller grenens medlemmer som lider på grunn av fattigdom, sykdom eller andre vanskeligheter. Du kan også bidra med din tid og dine talenter. Du kan hjelpe de hjemløse, de uføre, enker og andre i nabolaget og lokalsamfunnet.

I tillegg til å yte lokal og individuell hjelp til de trengende, strekker også Kirken seg ut til mennesker over hele verden, uavhengig av deres tro, som blir rammet av naturkatastrofer, fattigdom, sykdom og andre krisesituasjoner. Kirken bidrar med nødvendige ressurser til livets opphold for å hjelpe familier og enkeltpersoner å komme seg og arbeide mot selvhjulpenhet. Bidrag til Kirkens vedvarende utdannelsesfond hjelper vanskeligstilte siste-dagers-hellige å skaffe seg utdannelse. Kirkens tjenestemisjonærer gir frivillig av sin tid og sine ressurser for å øke lese- og skrivekyndighet, fremme helse og gi opplæring.

Ytterligere henvisninger: Jakobs brev 1:27; Jakobs bok 2:17-19; L&p 42:31; 104:15-18.

Se også Faste og fasteoffer; Tjeneste.