Paradis

I Skriftene benyttes ordet paradis på forskjellige måter. For det første betegner det et sted hvor det hersker fred og lykke i den etterjordiske åndeverdenen, som er forbeholdt dem som er døpt og har holdt seg trofaste (se Alma 40:12; Moroni 10:34). De som er i åndelig fangenskap, har anledning til å lære Jesu Kristi evangelium, omvende seg fra sine synder og motta ordinansene dåp og bekreftelse gjennom det arbeidet vi utfører i templene (se L&p 138:30-35). Når de gjør det, kan de få komme inn i paradis.

En annen bruksmåte for ordet paradis finnes i Lukas’ beretning om Frelserens korsfestelse. Da Jesus hang på korset, sa en tyv som også ble korsfestet: «Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike» (Lukas 23:42). Ifølge Lukas 23:43 svarte Jesus: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!» Profeten Joseph Smith forklarte at dette er en oversettelsesfeil. Det Jesus faktisk sa, var at tyven skulle være med ham til åndeverdenen.

Ordet paradis finnes også i 2. Korinterbrev 12:4, hvor det trolig viser til Det celestiale rike. I den tiende trosartikkel beskriver ordet paradisisk jordens herlighet i tusenårsriket.

Se også Død, fysisk; Frelsesplanen; Oppstandelsen.