Helvete

Åpenbaringer i de siste dager omtaler helvete på minst to måter. For det første er det et annet navn på åndenes fengsel, et sted i den etterjordiske åndeverden for dem som «døde i sine synder uten kunnskap om sannheten, eller i overtredelse ved å forkaste profetene» (L&p 138:32). Dette er en midlertidig tilstand hvor åndene vil bli undervist i evangeliet og få anledning til å omvende seg og motta frelsende ordinanser som blir utført for dem i templene (se L&p 138:30-35). De som tar imot evangeliet, får oppholde seg i paradis frem til oppstandelsen. Etter oppstandelsen og dommen vil de motta den herlighetsgrad de er verdige til. De som velger å ikke omvende seg, men som ikke er fortapelsens sønner, vil bli værende i åndelig fangenskap til slutten av tusenårsriket, da vil de bli sluppet fri fra helvete og straffen og oppstå til en telestial herlighet (se L&p 76:81-85).

For det annet blir ordet helvete benyttet om det ytterste mørke, som er oppholdsstedet for djevelen, hans engler og fortapelsens sønner (se L&p 29:36-38; 76:28-33). Fortapelsens sønner er de som ikke mottar «noen tilgivelse i denne verden, heller ikke i den kommende verden, da de har fornektet Den Hellige Ånd etter å ha mottatt den og har fornektet Faderens Enbårne Sønn, idet de selv har korsfestet ham og gjort ham åpenlyst til spott» (L&p 76:34-35; se også vers 31-33, 36-37). Slike personer vil ikke arve en plass i noe herlighetsrike. For dem vil helvetes tilstander vedvare (se L&p 76:38; 88:24, 32).

Se også Herlighetsriker; Satan