Ånd
Du er et av vår himmelske Faders åndebarn, og du levde som ånd før du ble født her på jorden. Mens du lever på jorden, holder ånden til i ditt fysiske legeme, som ble født av jordiske foreldre.
I Skriftene kan vi lære om ånders natur. Vi lærer at «all ånd er materie, men den er finere og renere og kan bare skjelnes med renere øyne» (L&p 131:7). Vi leser at «menneskets ånd [er] i dets persons skikkelse, og likeledes dyrets ånd og enhver annen skapning som Gud har skapt» (L&p 77:2; se også Ether 3:7-16).
Skriftene forteller oss dessuten at ånden ikke dør ved den fysiske død. Den skiller seg fra legemet og lever videre i den etterjordiske åndeverden. I oppstandelsen blir ånden gjenforent med legemet, «for aldri mer å skilles ad, og slik blir det hele åndelig og udødelig» (Alma 11:45).
Ytterligere henvisninger: Romerne 8:16-17; 2. Nephi 9:10-13; L&p 93:29, 33.
Se også Frelsesplanen; Oppstandelsen; Ånd.