Det melkisedekske prestedømme

«Det er i kirken to prestedømmer, nemlig Det melkisedekske og Det aronske, som omfatter Det levittiske prestedømme» (L&p 107:1). Det melkisedekske prestedømme, som er «etter Guds Sønns orden» (L&p 107:3), er det største av disse. Det «har retten til å presidere, og har kraft og myndighet over alle kirkens embeder» (L&p 107:8). Det har også «nøklene til alle kirkens åndelige velsignelser» (L&p 107:18). Det har navn etter en stor høyprest som levde på samme tid som profeten Abraham (se L&p 107:2-4; se også Alma 13:14-19).

Gjennom Det melkisedekske prestedømmes myndighet styrer Kirkens ledere Kirken og leder evangeliets forkynnelse over hele verden. I Det melkisedekske prestedømmes ordinanser «blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt» (L&p 84:20).

Dette større prestedømmet ble gitt Adam og har vært på jorden hver gang Herren har åpenbart sitt evangelium. Det ble borttatt fra jorden under det store frafallet, men ble gjengitt i mai 1829, da apostlene Peter, Jakob og Johannes overdro det til Joseph Smith og Oliver Cowdery.

Embedene i Det melkisedekske prestedømme er apostel, sytti, patriark, høyprest og eldste. Presidenten for Det høye prestedømme er Kirkens president (se L&p 107:64-66).

Menn i Kirken må være verdige bærere av Det melkisedekske prestedømme for å kunne motta tempelbegavelsen og bli beseglet til sine familier for evig. De har myndighet til å salve de syke og gi spesielle velsignelser til familiemedlemmer og andre. Med fullmakt fra presiderende prestedømsledere kan de gi Den hellige ånds gave og ordinere andre verdige menn til embeder i Det aronske og Det melkisedekske prestedømme.

Når en mann mottar Det melkisedekske prestedømme, inngår han i prestedømmets ed og pakt. Han lover å være trofast, foredle sitt kall, «gi flittig akt på det evige livs ord» og «leve ved hvert ord som går ut fra Guds munn». De som holder denne pakten, vil bli helliggjort av Ånden og motta «alt som [Faderen] har». (Se L&p 84:33-44.)

Se også Det aronske prestedømme; Prestedømmet.