Tilgivelse

Skriftene omtaler tilgivelse på to måter. Herren befaler oss å omvende oss fra våre synder og søke hans tilgivelse. Han befaler oss også å tilgi dem som fornærmer eller sårer oss. I Herrens bønn råder Jesus oss til å be vår himmelske Fader om å «[forlate] oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere» (Matteus 6:12).

Søk tilgivelse fra Herren

Synd er en tung byrde. Den skaper skyldfølelse og sjelekval fordi vi vet at vi har handlet i strid med vår Fader i himmelens vilje. Den skaper langvarig samvittighetskval når vi innser at vi ved våre handlinger kan ha skadet andre og hindret oss selv i å motta velsignelser som vår Fader har ønsket å gi oss.

På grunn av Jesu Kristi forsoning kan vi få tilgivelse for våre synder gjennom oppriktig og fullstendig omvendelse. Synd medfører lidelse og smerte, men Herrens tilgivelse gir befrielse, trøst og glede. Herren har lovet:

«Se, den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu» (L&p 58:42).

«Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull» (Jesaja 1:18).

Du kan oppleve dette miraklet enten du må omvende deg fra alvorlige synder eller daglige svakheter. Akkurat som Frelseren tryglet menneskene i fordums tid, trygler han deg i dag:

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.

For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett» (Matteus 11:28-30).

«Vil dere ikke nå vende tilbake til meg og angre deres synder og omvende dere så jeg kan helbrede dere?

Ja, sannelig sier jeg dere, hvis dere vil komme til meg, skal dere få evig liv. Se, min barmhjertighets arm er utrakt mot dere, og hver den som vil komme, ham vil jeg ta imot, og velsignet er de som kommer til meg» (3. Nephi 9:13-14).

For en forklaring av omvendelse, se «Omvendelse», s. 110-113.

Tilgi andre

I tillegg til å søke tilgivelse for våre egne synder må vi være villige til å tilgi andre. Herren sa: «Dere skulle tilgi hverandre, for den som ikke tilgir sin bror hans overtredelser, står fordømt for Herren, for på ham hviler en større synd. Jeg, Herren, tilgir den jeg vil tilgi, men av dere fordres det at dere tilgir alle mennesker» (L&p 64:9-10).

I din vanlige omgang med andre vil du ganske sikkert bli forurettet av andre mennesker – iblant uskyldig og noen ganger med hensikt. Det er lett å bli bitter, sint eller hevngjerrig i slike situasjoner, men dette er ikke Herrens måte. Frelseren rådet oss slik: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere» (Matteus 5:44). Han satte oss det fullkomne eksempel på tilgivelse da han hang på korset. Med henvisning til soldatene som hadde korsfestet ham, ba han: «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør» (Lukas 23:34; se JSO, Lukas 23:35).

Be om styrke til å tilgi dem som har forurettet deg. Gi slipp på sinne, bitterhet og hevntanker. Se etter det gode i andre istedenfor å fokusere på deres feil og forstørre deres svakheter. La Gud dømme i andres skadelige handlinger. Det kan være vanskelig å gi slipp på såre følelser, men du kan klare det med Herrens hjelp. Du vil oppdage at tilgivelse kan lege forferdelige sår og erstatte stridens og hatets gift med den fred og kjærlighet som bare Gud kan gi.

Ytterligere henvisninger: Matteus 6:14-15; 18:21-22; 1. Nephi 7:16-21.

Se også Døm rettferdig; Jesu Kristi forsoning; Omvendelse.