Forutordinasjon

I den førjordiske åndeverden utnevnte Gud visse ånder til å utføre spesifikke oppgaver i sine jordiske liv. Dette kalles forutordinasjon.

Forutordinasjon garanterer ikke at vedkommende vil få bestemte kall eller ansvarsoppgaver. Slike anledninger i dette livet kommer som et resultat av rettferdig bruk av handlefrihet, akkurat som forutordinasjonen var et resultat av rettferdighet i den førjordiske tilværelse.

Jesus Kristus ble forutordinert til å utføre forsoningen og bli «Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt» (Johannes’ åpenbaring 13:8; se også 1. Peter 1:19-21). Skriftene forteller også om andre som ble forutordinert. Profeten Abraham fikk vite om sin forutordinasjon da han fikk et syn hvor han så «mange av de edle og store» blant åndene i den førjordiske åndeverden. Han sa: «Gud så disse sjeler at de var gode, og han sto midt iblant dem, og han sa: Disse vil jeg gjøre til mine fyrster; for han sto blant dem som var ånder, og han så at de var gode, og han sa til meg: Abraham, du er en av dem, du var utvalgt før du ble født» (Abraham 3:22-23). Herren fortalte Jeremia: «Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene» (Jeremia 1:5). Døperen Johannes var forutordinert til å forberede folket på Frelserens jordiske virke (se Jesaja 40:3; Lukas 1:13-17; 1. Nephi 10:7-10).

Læren om forutordinasjon gjelder alle medlemmer av Kirken, ikke bare Frelseren og hans profeter. Før jorden ble skapt, fikk trofaste kvinner bestemte ansvarsoppgaver, og trofaste menn ble forutordinert til bestemte prestedømsplikter. Selv om du ikke husker denne tiden, gikk du ganske sikkert med på å utføre bestemte oppgaver i din Faders tjeneste. Når du viser deg verdig, vil du få muligheter til å utføre de oppgavene du fikk den gangen.

Ytterligere henvisninger: Alma 13:1-9; L&p 138:53-56.

Se også Frelsesplanen; Handlefrihet.