Jesus Kristus

1. januar 2000 utstedte Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum følgende erklæring. Med tittelen «Den levende Kristus» bærer denne erklæringen vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus og oppsummerer hans identitet og guddommelige misjon:

«Idet vi minnes Jesu Kristi fødsel for to tusen år siden, bærer vi vårt vitnesbyrd om realiteten av hans uforlignelige liv og den uendelige kraft i hans store sonoffer. Ingen annen har hatt så dyptgripende innflytelse på alle som har levet og kommer til å leve på jorden.

Han var Det gamle testamentes store Jehova og Det nye testamentes Messias. Under ledelse av sin Fader var han jordens Skaper. ”Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til” (Johannes 1:3). Selv om han var syndfri, ble han døpt for å fullbyrde all rettferdighet. Han ”gikk omkring og gjorde vel” (Apostlenes gjerninger 10:38), men likevel ble han foraktet for det. Hans evangelium var et budskap om fred og velvilje. Han oppfordret alle til å følge hans eksempel. Han vandret på Palestinas veier, helbredet de syke, fikk de blinde til å se og oppvekket de døde. Han forkynte evighetens sannheter, realiteten av vår førjordiske tilværelse, hensikten med vårt liv på jorden og Guds sønners og døtres muligheter i det kommende liv.

Han innstiftet nadverden som en påminnelse om sitt store sonoffer. Han ble arrestert og fordømt på falske anklager, erklært skyldig for å tilfredsstille en mobb og dømt til døden på Golgatas kors. Han ga sitt liv for å sone for hele menneskehetens synder. Hans offer var en stor stedfortredende gave til beste for alle som noen gang vil ha levet på jorden.

Vi vitner høytidelig om at hans liv, som er sentralt i hele menneskehetens historie, hverken begynte i Betlehem eller ble avsluttet på Golgata. Han var Faderens førstefødte, den enbårne Sønn i kjødet, verdens Forløser.

Han oppsto fra graven for å bli ”førstegrøden av dem som er sovnet inn” (1. Korinterbrev 15:20). Som den oppstandne Herre besøkte han dem som han hadde kjær i livet. Han betjente også de ”andre får” (Johannes 10:16) i oldtidens Amerika. I nyere tid viste han og hans Fader seg for gutten Joseph Smith og innledet den lenge lovede ”husholdning i tidenes fylde” (Efeserbrevet 1:10).

Om den levende Kristus skrev profeten Joseph: ”Hans øyne var som en ildslue, håret på hans hode var hvitt som nyfallen sne, hans åsyn skinte klarere enn solen, og hans stemme var som lyden av mektige fossefall, ja, endog Jehovas røst som sa:

Jeg er den første og den siste, jeg er han som lever, jeg er han som ble slått i hjel, jeg er deres talsmann hos Faderen” (L&p 110:3-4).

Profeten erklærte også om ham: ”Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!

For vi så ham, ja, ved Guds høyre hånd, og vi hørte røsten bære vitnesbyrd om at han er Faderens Enbårne,

at ved ham og gjennom ham og av ham blir og ble verdener skapt, og deres innbyggere er født sønner og døtre av Gud” (L&p 76:22-24).

Vi erklærer høytidelig at hans prestedømme er gjengitt og hans kirke gjenopprettet på jorden – ”bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnestenen er Kristus Jesus selv” (Efeserbrevet 2:20).

Vi vitner om at han en dag vil komme tilbake til jorden. ”Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det” (Jesaja 40:5). Han vil regjere som kongers Konge og herrers Herre, og ethvert kne skal bøye seg, og hver tunge skal prise ham. Enhver av oss skal stå for å bli dømt av ham etter våre gjerninger og vårt hjertes ønsker.

Som hans rettmessig ordinerte apostler bærer vi vitnesbyrd om at Jesus er den levende Kristus, Guds udødelige Sønn. Han er den store kong Immanuel, som i dag står ved sin Faders høyre hånd. Han er verdens lys, liv og håp. Hans vei er den sti som fører til lykke i dette liv og evig liv i den kommende verden. Gud være lovet for hans guddommelige Sønns uforlignelige gave» (Liahona, april 2000, s. 2-3).

Se også Jesu Kristi forsoning