Prestedømmet

Prestedømmet er Guds evige makt og myndighet. Ved prestedømmet skapte og styrer Gud himlene og jorden. Ved sin makt forløser og opphøyer han sine barn og «[tilveiebringer] mennesket udødelighet og evig liv» (Moses 1:39).

Prestedømsmyndighet gitt til mennesker på jorden

Gud gir prestedømsmyndighet til verdige mannlige medlemmer av Kirken så de kan handle i hans navn til frelse for hans barn. Prestedømsbærere kan bli bemyndiget til å forkynne evangeliet, forrette de frelsende ordinanser og lede Guds rike på jorden.

Mannlige medlemmer av Kirken kan begynne sin prestedømstjeneste når de blir 12 år gamle. De får først Det aronske prestedømme, og de kan senere kvalifisere seg til å motta Det melkisedekske prestedømme. På forskjellige stadier i deres liv og som forberedelse til å påta seg forskjellige ansvarsoppgaver, har de forskjellige embeder i prestedømmet, som diakon, lærer eller prest i Det aronske prestedømme og eldste eller høyprest i Det melkisedekske prestedømme. (For detaljert informasjon om Det aronske og Det melkisedekske prestedømme, se s. 15-16 og 16-17.)

For at et mannlig medlem av Kirken skal kunne ha prestedømmet, må en bemyndiget prestedømsbærer overdra det til ham og ordinere ham til et embede i dette prestedømmet (se Hebreerne 5:4; L&p 42:11; 5. trosartikkel).

Selv om prestedømmets myndighet bare gis verdige mannlige medlemmer av Kirken, er prestedømmets velsignelser tilgjengelige for alle – menn, kvinner og barn. Vi nyter alle godt av rettferdig prestedømsledelse, og vi har alle det privilegium å kunne motta prestedømmets frelsende ordinanser.

Prestedømmet og familien

Den viktigste bruk av prestedømmet finner sted i familien. Enhver ektemann og far i Kirken skulle strebe etter å være verdig til å bære Det melkisedekske prestedømme. Med sin hustru som likeverdig partner presiderer han i rettferdighet og kjærlighet som familiens åndelige leder. Han leder familien i regelmessig bønn, skriftstudium og familiens hjemmeaften. Han samarbeider med sin hustru om å undervise barna og hjelpe dem å forberede seg til å motta de frelsende ordinanser (se L&p 68:25-28). Han gir prestedømsvelsignelser til veiledning, helbredelse og trøst.

Mange medlemmer har ingen trofast bærer av Det melkisedekske prestedømme i sitt hjem. Likevel kan alle medlemmer, gjennom hjemmelærere og prestedømslederes tjeneste, nyte godt av prestedømmets velsignelser i sitt liv.

Prestedømsquorumer

Et prestedømsquorum er en organisert gruppe brødre som har det samme prestedømsembedet. De primære formålene med quorumer er å tjene andre, bygge opp enhet og broderskap og undervise hverandre i læresetninger, prinsipper og plikter.

Det finnes quorumer på alle nivåer i Kirkens organisasjon. Kirkens president og hans rådgivere danner Det første presidentskaps quorum. De tolv apostler danner også et quorum. Syttier, både generalautoriteter og områdeautoritet-syttier, er organisert i quorumer. Hver stavspresident presiderer over et quorum av høyprester, som dannes av alle høyprestene i staven. Hver menighet eller gren har vanligvis quorumer av eldster, prester, lærere og diakoner. Høyprester er også organisert innenfor menigheter, hvor de virker i høyprestenes grupper.

Hjemmeundervisning

Fra det øyeblikk en prestedømsbærer blir ordinert til embedet lærer, har han anledning til og ansvar for å virke som hjemmelærer. På denne måten arbeider han for å utføre sin plikt med hensyn til «å våke over kirken, være til hjelp for medlemmene og styrke dem» (L&p 20:53).

Hjemmelærere har en hellig plikt til å være Kirkens første kilde til hjelp for enkeltpersoner og familier. De besøker sine tildelte medlemmer minst en gang i måneden. Som en del av sin tjeneste og sine besøk til sine tildelte medlemmer hjelper de foreldrene i deres ansvarsoppgaver, underviser alle familiens medlemmer i evangeliet, pleier vennskap med og hjelper medlemmene å forberede seg til å motta tempelordinanser og leve verdig til evangeliets velsignelser.

Ledere i menigheter og grener sørger for at alle familier eller enkeltpersoner får tildelt hjemmelærere. De følger opp hjemmelærerne for å hjelpe til med å dekke hvert medlems åndelige og timelige behov.

Prestedømsnøkler

Utøvelsen av prestedømsmyndighet i Kirken styres av dem som har dets nøkler (se L&p 65:2; 124:123). De som innehar prestedømsnøkler, har rett til å presidere over og lede Kirken innenfor et embedsområde. En biskop har for eksempel prestedømsnøkler som gjør ham i stand til å presidere over sin menighet. Derfor er det slik at når et barn i menigheten skal døpes, må vedkommende som døper barnet, ha myndighet til det fra biskopen.

Jesus Kristus innehar alle prestedømsnøklene. Han har gitt sine apostler de nøkler som er nødvendige for å lede hans kirke. Kun seniorapostelen, Kirkens president, kan bruke (eller gi en annen person myndighet til å bruke) disse nøklene til å lede hele Kirken (se L&p 43:1-4; 81:2; 132:7).

Kirkens president delegerer prestedømsnøkler til andre prestedømsledere så de kan presidere over sitt ansvarsområde. Prestedømsnøkler blir gitt til presidenter for templer, misjoner, staver og distrikter, biskoper, grenspresidenter og quorumspresidenter. En person som virker i en av disse stillingene innehar nøklene bare til han blir avløst. Rådgivere mottar ikke nøkler, men de blir delegert myndighet og ansvar ved kall og oppgaver.

Rettferdig utøvelse av prestedømmet

Hvis du har prestedømmet, må du huske at prestedømmet skal være en del av deg til alle tider og under alle omstendigheter. Det er ikke som en kappe du kan ta av og på når du selv vil. Enhver ordinasjon til et prestedømsembede er et kall til livsvarig tjeneste, med det løfte at Herren vil kvalifisere deg til å utføre hans arbeid i forhold til din trofasthet.

Du må være verdig for å kunne motta og utøve prestedømmets kraft. De ordene du uttaler og din oppførsel i hverdagen påvirker din evne til å tjene. Din adferd utad må være uklanderlig. Din adferd privat er enda viktigere. Gjennom profeten Joseph Smith erklærte Herren at «prestedømmets rettigheter er uadskillelig forbundet med himmelens krefter, og at himmelens krefter hverken kan kontrolleres eller nyttes uten at det skjer ifølge rettferdighetens prinsipper» (L&p 121:36). Han advarte prestedømsbærere:

«Når vi forsøker å skjule våre synder eller å tilfredsstille vår stolthet, vår forfengelige ærgjerrighet, eller å utøve herredømme, kontroll eller tvang over menneskenes barns sjeler i noen som helst grad av urettferdighet, se, da trekker himlene seg tilbake, Herrens ånd bedrøves, og når den borttas – Amen til den manns prestedømme og myndighet. Se, før han aner det, er han overlatt til seg selv» (L&p 121:37-38).

Du kan ikke ha noen kraft eller innflytelse i prestedømmet, unntatt «ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet, ved vennlighet og ren kunnskap som storlig skal utvide sjelen, uten hykleri og uten svik». Hvis du tilskyndes av Den hellige ånd til å irettesette noen, må du deretter vise «større kjærlighet mot den som du har irettesatt, for at han ikke skal betrakte deg som sin fiende, så han kan vite at din trofasthet er sterkere enn dødens bånd» (L&p 121:41-44).

Når du bruker prestedømmet i rettferdighet og kjærlighet, vil du finne glede i å være et redskap i Herrens hender. Han sa:

«La også ditt indre være fylt av kjærlighet til alle mennesker og til troens hus, og la alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn, og prestedømmets lærdommer skal falle på din sjel som himmelens dugg.

Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer, og ditt herredømme skal være et evigvarende herredømme, og uten at det skal utøves noen tvang, skal det strømme til deg evindelig og alltid» (L&p 121:45-46).

Ytterligere henvisninger: Johannes 15:16; Apostlenes gjerninger 8:14-20; Jakobs brev 5:14-15; L&p 13; 20; 84; 107; Joseph Smith – Historie 1:68-73.

Se også Det aronske prestedømme; Det melkisedekske prestedømme; Evangeliets gjengivelse; Kirkens administrasjon; Ordinanser.