En innbydelse til en aktivitetsdag
«Samle til ett de Guds barn» (Johannes 11:52).
«Husk at det er aktivitetsdag etter skoletid i dag,» sa mamma ved frokosten.
Clarissa sukket. «Jeg vet det.»
«Hva er i veien?» spurte mor. «Jeg trodde du likte aktivitetsdagen.»
«Den er grei nok,» sa Clarissa.
«Husker du hvor begeistret du var for den da du ble åtte?» spurte mor. «Og du liker søster Cobian.»
«Hun er alle tiders,» sa Clarissa. «Det er bare vanskelig fordi Ashley og jeg er de eneste som kommer. Jeg liker Ashley, og hun er alltid snill mot meg. Men hun er nesten 12, og jeg ble nettopp 9. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til henne. Det er ikke så morsomt.»
Mor la armen rundt Clarissa. «Jeg er lei for at det noen ganger er vanskelig. Vi har en liten Primær uten mange piker, men jeg er sikker på at du får det morsomt i ettermiddag.»
Etter skoletid gikk Clarissa det ene kvartalet bort til kirken der de hadde aktivitsdagen. Søster Cobian og Ashley hilste muntert på henne. Etter åpningsbønnen sa søster Cobian: «Jeg har snakket med Primær-presidenten om pikene som står på Primærs lister, men som ikke kommer til aktivitetsdagen eller til Primær. Jeg har denne listen over pikene og deres telefonnummer. Jeg tenkte at hvis vi ringer dem før hver aktivitetsdag, så vil de kanskje komme og være sammen med oss.»
«Det er en god idé!» utbrøt Clarissa. «Det ville være moro å ha flere piker her.»
Søster Cobian smilte. «Jeg er glad du liker idéen, for jeg vil be deg ringe pikene før den neste aktivitetsdagen vår.»
«Jeg?» slapp det ut av Clarissa. Hun var ikke så sikker på om hun ville det. Søster Cobian rakte henne listen. Hun kjente alle pikene fra skolen, og noen av dem kom til kirken av og til. Men det kunne være skremmende å ringe og invitere dem.
«Vil du gjøre det?» spurte søster Cobian.
Clarissa så på listen igjen. Noen av disse pikene var på hennes alder. Det ville være mye morsommere hvis de også kom til aktivitetsdagen. «Ja,» sa hun.
Før neste aktivitetsdag ringte Clarissa pikene på listen. Hun la igjen beskjed eller snakket med alle. Det var ikke vanskelig i det hele tatt.
På skolen neste dag spurte Olivia, en av pikene Clarissa hadde ringt, om de kunne gå sammen til aktivitetsdagen. Clarissa var henrykt! Etter skoletid gikk Clarissa og Olivia sammen til kirken. Da de gikk inn i Primær-rommet, smilte søster Cobian strålende.
Før neste aktivitetsdag ringte Clarissa pikene igjen. Olivia var begeistret for å komme igjen. Chelsea sa at hun også ville komme. Neste ettermiddag var Clarissa lykkelig da hun gikk til møtehuset sammen med Olivia og Chelsea.
Om kvelden fortalte Clarissa sin mor hvor morsomt det var på aktivitetsdagen med flere piker. «Jeg skulle bare ønske Madison kunne komme,» sa Clarissa. «Hun ble min beste venninne.»
«Hvorfor kan hun ikke det?» spurte mor.
«Mamma, hun står ikke på listen. Hun er ikke medlem av Kirken.»
«Det spiller ingen rolle,» sa mor. «Du gjør misjonærarbeid når du inviterer henne. Du har allerede vært misjonær ved å oppmuntre Olivia og Chelsea.»
Clarissa tenkte over det. Da hun ringte til pikene på listen igjen, ringte hun også til Madison. Madison spurte sin mor om hun kunne få bli med, og moren svarte ja. Clarissa kunne ikke tro hvor lett det var. Hun lurte på hvorfor hun ikke hadde invitert Madison for mange måneder siden!
På aktivitetsdagen den uken fortalte søster Cobian dem noe spennende. På neste aktivitetsdag skulle de få besøk av en spesiell gjest som skulle lære dem å pynte kaker. Clarissa og Madison smilte til hverandre. Det hørtes morsomt ut! Da de gikk hjem den ettermiddagen, sa Madison: «Takk for at du inviterte meg. Jeg har lyst til å komme neste gang og pynte kaker.»
Allerede neste dag begynte Clarissa å snakke med alle venninnene sine på skolen om kakepynting-aktiviteten. Madison hjalp til. Mange sa de hadde lyst til å komme.
«Det kan bli 15 piker på neste aktivitetsdag,» sa Clarissa til sin mor.
«Femten!» utbrøt mor. «Hvor har du funnet så mange piker?»
«Jeg har invitert alle pikene i klassen min,» svarte Clarissa.
«Så fantastisk!» sa mor. «Men det er best du lar søster Cobian vite det, så hun er forberedt på at det kommer så mange.»
Clarissa ringte til søster Cobian og fortalte hvor mange piker de kunne vente. På aktivitetsdagen var Primær-rommet fullt av piker som pratet og lo mens de pyntet kaker. Søster Cobian blunket til Clarissa og ga henne et stort smil.
Etterpå hjalp Clarissa søster Cobian med å rydde. Hennes venninne Emily kom for å si farvel. «Takk,» sa hun sjenert til søster Cobian. «Er det i orden om jeg inviterer min eldre søster og mine to kusiner neste gang?»
Søster Cobian smilte. «Det ville være flott, Emily,» sa hun.
Clarissa kunne nesten ikke vente til neste aktivitetsdag.
Illustrasjoner: Jennifer Tolman