2009
Ingen vil noen gang få vite det
Februar 2009


Ingen vil noen gang få vite det

Bilde
Elder Stanley G. Ellis

Jeg ble født og vokste opp i Burley i Idaho i USA. Min far hadde en gård og en ranch der, så jeg tilbragte tiden med arbeid utendørs. Min familie hadde vært medlemmer av Kirken i mange generasjoner, og jeg vokste opp i et trofast hjem. Men da jeg gikk på videregående skole, ble mitt vitnesbyrd prøvet på grunn av en mulighet jeg fikk.

Jeg kjente en på skolen som hadde vært utvekslingselev. Jeg syntes det hørtes ut til å være en interessant erfaring, undersøkte nærmere hva som skulle til, fant ut hvordan fremgangsmåten var og søkte. Jeg ble godkjent. Jeg var da 16 år gammel. Jeg hadde hatt tysk ett år, så både min veileder og jeg gikk ut fra at jeg ville få reise til Tyskland. Dette utvekslingsprogrammet tok for seg all informasjon om deg, sammenlignet den med familier som var villige til å være vertskap, og tildelte deg så et land.

Da jeg ble godkjent, viste det seg at jeg skulle reise til Brasil, og jeg godtok dette. Jeg bodde hos en flott familie i São Paulo. De hadde seks gutter og en pike, akkurat som min familie hjemme. Heldigvis snakket de engelsk. Det ble en storartet erfaring, selv om jeg var der bare for sommeren.

Under mitt opphold i Brasil fikk jeg noen venner som var på det stadium i livet da de eksperimenterte. De begynte å be meg ut sammen med dem for å ha det moro sammen med noen piker de hadde møtt.

Jeg var tusenvis av kilometer hjemmefra i et land der ingen kjente meg unntatt vertsfamilien. Vennene som ofte inviterte meg ut, pleide å si «Ingen vil noen gang få vite det.» På mange måter var dette sant. Ganske visst ville ingen i min amerikanske familie noen gang få vite noe. Jeg var tenåring, langt hjemmefra, med en oppfordring om å gjøre noe galt, og ingen ville noen gang få vite det.

Men jeg visste at jeg ville vite det. Jeg visste at Herren ville vite det, så jeg svarte dem nei og fortsatte å si nei. De spurte meg gjentatte ganger og var sikre på at de kunne overtale meg. Det var ikke en en-gangs-utfordring, men hver gang jeg avslo, ble jeg mer bestemt på ikke å gi etter.

Satans bortforklaring

«Ingen vil noen gang få vite det» er en bortforklaring Satan bruker overfor oss. Det er en løgn. Jeg oppdaget dette selv denne sommeren i Brasil. Mange begynner faktisk å benytte seg av slike ting som pornografi på Internett fordi de faller for Satans løgn. De tror de kan gjøre det uten at noen noensinne vil få vite det. Men i hvert tilfelle vet de det selv, og Gud vet det.

Ikke tro på den løgnen under noen omstendigheter, vær så snill. Jeg er takknemlig for at jeg forsto hvor falskt argumentet var, og ikke ga etter. Ånden hjalp meg å føle sannheten. Jeg stolte også på det faktum at jeg visste hva som var riktig, på grunn av det jeg hadde lært i familien min. Mine foreldre hadde lært meg sannheten. Jeg lærte sannheten i Primær, i Søndagsskolen, i Det aronske prestedømme og i Seminar. Dette grunnlaget i evangeliet ble lagt i mitt hjem, i oppdragelsen jeg fikk og i Kirkens leksjoner.

Min erfaring med fristelse da jeg var utvekslingselev, kom utenfra, fra iherdige venner. Det var en ytre utfordring av det jeg trodde på, og jeg var i stand til å stå støtt. Men etter hvert som jeg fikk mer erfaring, lærte jeg at vi vil bli prøvet fra alle kanter. Noen av de vanskeligste utfordringer er de indre, når fristelsene som vi må motstå, oppstår i vårt eget hjerte og sinn.

Prøv Herren

Jeg opplevde en av disse utfordringene da jeg valgte å betale en ærlig tiende da jeg var hjemmefra. Hvert år pleide far å ta oss med til tiendeoppgjøret. Han hjalp oss å regne ut tienden, og vi betalte den. I hele oppveksten utviklet jeg denne vanen med å betale tiende. Hvis noen hadde spurt meg på den tiden, ville jeg ha fortalt at jeg hadde et vitnesbyrd om tiende.

Da jeg var ferdig med videregående skole, var jeg kommet inn ved Harvard University. Derfor arbeidet jeg den sommeren og tjente penger til utgiftene som stipendet mitt ikke dekket. Ved slutten av det første semesteret hadde jeg vært så tåpelig å bruke alle pengene jeg hadde tjent for å klare meg hele året.

Da jeg begynte på annet semester, skaffet jeg meg en jobb. Jeg kunne ikke arbeide mye, for jeg var heltidsstudent, men jeg arbeidet noen timer hver uke og mottok min første lønningssjekk. Det var naturligvis ikke særlig mye, men det var alt jeg hadde å klare meg med til neste lønning.

Da dukket følgende spørsmål opp i mitt sinn: «Hva med tiende?» Jeg hadde vært vant til å betale tiende, men hadde alltid hatt nok penger til å betale den med. Her sto jeg overfor utfordringen: Skal jeg betale tiende når jeg ikke vet om jeg har nok penger til å komme meg gjennom de neste to ukene?

Da jeg tenkte over det, mintes jeg skriftstedet i Malaki 3:10, der Herren lover: «Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!»

Jeg forsto at dette var svaret. Jeg ville overlate det til Herren. Jeg betalte tiende, men var ikke sikker på om jeg hadde penger nok til å klare meg til neste lønning. Et mirakel skjedde. Jeg klarte meg gjennom de to ukene.

Jeg fikk en så klar forståelse av at Herren holder sitt ord. Herren gjorde det han lovet. Slik Skriften sier, vil han velsigne oss hvis vi betaler tiende. Dette samme mirakel skjedde hver annen uke gjennom resten av semesteret. Tidligere hadde jeg ment jeg hadde et vitnesbyrd om tiende, men nå hadde jeg et kraftfullt vitnesbyrd om tiende på grunn av en riktig avgjørelse. Herren gjør alltid det han sier, så mitt vitnesbyrd fortsatte å vokse trinn for trinn.

Tro på Herren

Mens dere er i tenårene og utvikler deres eget vitnesbyrd, vil jeg oppfordre dere til å ta Herren på ordet. Når Herren lover noe, kan vi regne med det, for som Skriften lærer oss, kan ikke Gud lyve. Herren holder sitt ord. Når Herren gir et løfte, enten gjennom sin profet eller direkte gjennom sine skrifter, kan vi regne med det.

I Skriften blir vi oppfordret til å vende oss til Herren. «Be, og dere skal få, bank på, og det skal lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp» (3. Nephi 27:29).

Gjennom disse og andre erfaringer lærte jeg at dette skriftstedet er sant. Vår himmelske Fader er alltid der for oss. Enten utfordringen kommer utenfra eller innenfra, vil hans plan, hans skrifter, hans kjærlighet og hans gave i form av Den hellige ånd føre oss gjennom den.

Jeg lærte at vi vil bli prøvet fra alle kanter. Noen av de vanskeligste utfordringer er de indre, i vårt eget hjerte og sinn.

Jeg betalte tiende, men var ikke sikker på om jeg hadde penger nok til å klare meg til neste lønning. Et mirakel skjedde. Jeg klarte meg gjennom de to ukene.

Illustrasjoner: Dan Burr

Skriv ut