Jeg kan være misjonær nå
«Jeg vil være med dere, og hvor som helst dere forkynner mitt navn, skal en vid dør bli åpnet for dere, så de kan motta mitt ord» (L&p 112:19).
Det var tusmørkt da Mika knelte ned ved sengen sin sammen med sin yngre bror, Noah, for å holde bønn. Han tenkte fremdeles på naboen, en eldre mann som het Sam. Akkurat da viste mor seg i døren.
«Jeg er glad dere to skal til å holde bønn,» sa hun og smilte til de to brødrene.
«Jeg skal ta med Sam i bønnen i kveld,» sa Mika. «Jeg skal spørre om han vil bli med oss til kirken på søndag, og jeg ønsker min himmelske Faders hjelp når jeg spør ham.»
«Tror du han vil bli med oss i kirken?» spurte Noah. «Primær-læreren fortalte oss at vår himmelske Fader blir glad når vi inviterer våre naboer til kirken.»
«Jeg vet at vår himmelske Fader vil hjelpe deg å spørre Sam,» sa mor.
Neste morgen våknet Mika og Noah tidlig. De gledet seg til å snakke med Sam. Sam hadde bodd ved siden av Mika og Noahs familie siden før Mika og Noah ble født. Mika visste at Sam hadde vært svært ensom etter at hans kone døde.
Guttene redde opp sengene sine uten å bli minnet på det, og spiste frokost før de gikk ut døren.
«Er du redd?» spurte Noah Mika.
«Nei. Jeg tror Sam kommer til å si ja,» svarte Mika. «Men kanskje jeg er litt redd,» tilføyde han.
De to løp mot Sams hus. Mika var sikker på at Noah var like nervøs som han var. Hva om Sam sa nei? Hva om Sam ikke ville være venner med dem mer og sluttet å ta dem og far med på fisketur?
De gikk tause opp til Sams inngangsdør. Akkurat da de banket på døren, var det en som kom gående rundt hushjørnet. «Hallo, gutter!» sa han og kom mot dem. «Hva har dere fore i dag?» Selv om en stor stråhatt skjulte ansiktet hans, visste guttene at det var Sam, for de gjenkjente stemmen. Og de visste at han smilte.
«Vi kom for å prate med deg,» sa Mika.
«Ja,» sa Noah. Han tilføyde raskt: «Mika vil spørre deg om noe.»
Mikas hjerte banket hardt. Han trakk pusten dypt og plumpet ut med: «Vil du bli med oss i kirken i morgen? Du kan kjøre med oss – vi har god plass – og du kan sitte sammen med oss i kirken.»
«Jeg ser at familien deres drar til kirken hver søndag, og jeg har ikke vært i noen kirke på lenge,» sa Sam. «Jeg tror det er greit for meg å bli med dere til kirken denne søndagen.»
«Ja!» utbrøt guttene samtidig.
Noah sa: «Vi drar klokken halv ti. Vi henter deg da!»
Da guttene løp hjem, snudde Mika seg og ropte til Sam, som fremdeles smilte: «Ser deg i morgen klokken halv ti!»
Da de kom hjem, ventet mor og far på dem.
«Hva sa Sam?» spurte far. «Blir han med oss i kirken?»
Mika smilte. «Ja. Vi sa vi skulle plukke ham opp klokken halv ti.»
Da de holdt bønn om kvelden, husket Noah og Mika å takke sin himmelske Fader for at han hjalp dem å spørre om Sam ville bli med dem til kirken.
«Jeg er virkelig glad,» sa Mika.
«Jeg også,» sa Noah.
De to guttene klatret opp i sengene sine, og Mika husket noe biskopen hadde sagt på nadverdsmøtet uken før: «Hvert medlem en misjonær!»
Illustrasjoner: Gregg Thorkelson