Hvordan lykkes som ny konvertitt
Når vi viser oss som venner for andre, engasjerer oss i tjeneste og nyter Skriftene, vil vi utvikle større frimodighet.
Den vintermorgenen jeg for første gang var tilstede i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, var uvanlig klar og kald. Da jeg nærmet meg møtehuset, hadde jeg ingen anelse om hvordan det å slutte seg til Kirken ville forandre mitt liv. Det er heldigvis noe konvertitter som meg kan gjøre for å bli sterke i evangeliet. Vi må utvikle vennskap, tjene i Kirken og «nyte Kristi ord» (2. Nephi 32:3).
Utvikle vennskap
Alle Kirkens medlemmer, spesielt nye konvertitter, trenger venner som hjelper dem. Her følger noen eksempler på hvordan det å skaffe seg venner kan være avgjørende.
Medlemmer kan gjøre en innsats for konvertitter. Før jeg ble døpt, kom en vennlig søster fra den borterste delen av møtehuset bare fordi hun ønsket å hilse på meg. Jeg ble rørt over at hun gjorde dette for å hjelpe meg å føle meg verdsatt. Mange andre gjorde noe lignende. Når konvertitter forstår hvor glad Kirkens medlemmer er i dem, vil også de bli fylt av kjærlighet.
Lærere i Kirkens klasser bryr seg også om oss. Min lærer i klassen for evangeliets lære var en stor kilde til inspirasjon for meg. Ofte følte jeg det som Frelseren talte direkte til meg gjennom disse leksjonene, noe som oppløftet og oppmuntret meg til å stå på.
Likeledes våker hjemmelærere og besøkende lærerinner over Kirkens medlemmer og er til velsignelse for dem. Ønsk dem velkommen hjem til deg, og takk dem og Herren for deres tjeneste. Eldste David B. Haight (1906-2004) i De tolv apostlers quorum sa: «Takknemlighet … kan velsigne oss i rikelig mål og gi oss et ønske om fortsatt å gjøre de tingene vi blir bedt om å gjøre.»1
Konvertitter vil også bli velsignet når de rekker ut en hånd til andre. En dag kjøpte jeg et postkort med et bilde av et enormt øye. På innsiden sto det: «Takk for at du holder øye med meg!» Jeg sendte kortet til en søster i menigheten som hadde vært vennlig mot meg. Da jeg gjorde det, følte jeg varm, kristen kjærlighet til henne.
Og til slutt, vi må styrke vårt forhold til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Dette skjer når vi tjener andre, gir uttrykk for takknemlighet og ber. Ånden vil bekrefte at vi er verdige det store offer Frelseren gjorde for oss.
Tjeneste i Kirken
Vanligvis vil nye medlemmer på et eller annet tidspunkt snart etter dåpen bli bedt om å påta seg en større rolle ved å tjene i menigheten eller grenen. Biskopen eller grenspresidenten kaller vedkommende. Dette kan være vanskelig for noen.
Da jeg aksepterte det første kallet jeg mottok – sekretær i Hjelpeforeningen – undret jeg: «Hvordan kan jeg få en så viktig ansvarsoppgave?» President Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, forklarte hvordan: «Det vil være stunder da du føler deg overveldet. En måte du vil bli angrepet på, er ved følelsen av ikke å strekke til. … Men du har tilgang til mer enn dine naturlige evner, og du arbeider ikke alene.»2
En tid senere bemerket Hjelpeforeningens president at forslagene jeg hadde kommet med på et presidentskapsmøte, viste at jeg var inspirert. Forvirret svarte jeg: «Er jeg?» Vennlig forsikret hun meg om at jeg reagerte på Ånden. Å innse at Guds hånd leder arbeidet vi gjør, er ikke lett til å begynne med, men når vi holder budene og arbeider flittig, vil vi innse at han foredler dem han kaller.
Nyt Kristi ord
Kanskje den beste måten å oppdage at Herren elsker oss på og at han vil støtte oss, er ved å studere Skriftene. Skriftene lærer oss at Herren innbyr «alle til å komme til ham og ta del i hans godhet. Og han viser ingen bort som kommer til ham» (2. Nephi 26:33).
Noen nye medlemmer forundres kanskje over andres kunnskap og vitnesbyrd. Men husk, Herrens måte å undervise på er «linje på linje og bud på bud» 2. Nephi 28:30). Vi må alle lære underveis. Ikke engang Jesus mottok «av fylden til å begynne med, men fortsatte fra nåde til nåde inntil han mottok en fylde. Og således ble han kalt Guds Sønn fordi han ikke mottok av fylden til å begynne med» (L&p 93:13-14).
Denne kunnskapen har gitt meg større ærbødighet og respekt for ham. Han kjenner i sannhet smerten, fristelsen, motgangen og ensomheten jeg har opplevd (se Alma 7:11). Jeg kan vende meg til ham i fullstendig tillit. Skriften lærer oss at Frelserens kjærlighet, forståelse og medfølelse med oss, hvor vi enn er, er fullkommen og ubegrenset.
Når vi går inn for å vise oss som venner, engasjerer oss i tjeneste og nyter Skriftene, vil vi utvikle større frimodighet, og vi vil bli de trofaste siste-dagers-hellige vi ønsker å være.
Fotoillustrasjoner: Matthew Reier, John Luke og Frank Helmrich