Den velfungerende familie

Av James D. MacArthur, PhD

Leder, Counseling and Career Center, Brigham Young University

Hva er en velfungerende familie? En familie der familiemedlemmene samarbeider om å forbedre forholdene når de møter utfordringer.

Jeg husker at jeg som ung far leste Lære og pakter 93:40, der Herren sier: «Jeg har befalt dere å oppdra deres barn i lys og sannhet.» Jeg undret: «Hvordan gjør jeg egentlig det?» Jeg hadde hørt mange snakke om dårlig fungerende familier, men jeg ønsket å ha en velfungerende familie. Hva er så egentlig en velfungerende familie?

Folk synes å tro at familiemedlemmer i en velfungerende familie kommer fullkomment overens og løser problemer fullkomment sammen. Virkeligheten er naturligvis at om en familie kalles «velfungerende», betyr ikke det at den er fullkommen. Alle familier har utfordringer med hensyn til familiemedlemmenes unike personligheter. Men i en familie som fungerer bra, innser familiemedlemmene at de har svakheter, og de arbeider for å forbedre sitt forhold tross svakhetene. Familiemedlemmene vil faktisk bli mer tilfredse når de streber etter å anvende evangeliets prinsipper for å forbedre forholdet til den enkelte og til familien.

Som profesjonell rådgiver har jeg i mange år arbeidet med ektepar og familier, og har lært noen prinsipper som jeg tror hjelper familier å fungere bra. Denne artikkelen omhandler bare noen få av dem. Dere kan kanskje selv tenke ut andre. Når dere leser gjennom disse prinsippene, ta dere tid til å overveie hvordan de kan anvendes på deres familie.

I en velfungerende familie bruker foreldrene sin energi på å lære sine barn riktige prinsipper og la dem bruke sin handlefrihet. Som far og bestefar anstrenger jeg meg for å gi så mye kjærlighet, belæring, tid, omtanke, hjelp, veiledning og oppmerksomhet jeg kan på å lære mine barn og barnebarn riktige prinsipper. Dette innbefatter å lære dem at valg har konsekvenser – både gode og dårlige.

Som foreldre påtar vi oss av og til rollen som sjef og prøver å ta kontroll over våre barn fordi vi forventer et bestemt resultat. Problemet med denne fremgangsmåten er at barna motsetter seg tvang, spesielt når de blir eldre. Vi vil være mer effektive jo mindre vi opptrer som sjefer og jo mer vi opptrer som trenere, rådgivere og veiledere. Det betyr at vi lærer våre barn riktige prinsipper og, etter hvert som deres modenhet og erfaring tilsier det, fortsetter å gi dem større frihet til å treffe valg og høste konsekvensene.

I en velfungerende familie styrker foreldre bevisst sine barn. Det betyr at man regelmessig og for seg selv overveier hvert barns behov og vurderer dem opp mot familiens samlede behov. Mange av oss er hele tiden opptatt av livets utfordringer. En full timeplan og livets krav kan gjøre det vanskelig aktivt å bestemme seg for hvordan man ønsker å leve og ivareta familiens behov og krav. Dette betyr at situasjon, andre mennesker eller gamle vaner til syvende og sist avgjør hvordan man takler en gitt situasjon, istedenfor at man selv bestemmer hva man vil gjøre. Det er unødvendig å si at dette ofte fører til uheldige situasjoner, der vi ikke lever opp til våre beste forutsetninger.

En av de beste måtene foreldre kan styrke sin familie på, er å fastsette et bestemt tidspunkt hver uke for å drøfte hvordan familien fungerer. Jeg kaller det «familiens diskusjonstid». Ved å etablere familiens diskusjonstid forplikter du og din ektefelle dere til regelmessig å overveie familiens behov. Dere avsetter også tid til å overveie endringene dere og deres familie kan trenge å gjennomføre. Hvis du er enslig mor eller far, kan du planlegge et tidspunkt hver uke til å overveie og be for familien.

Bevisst fokus på familien betyr også at man tenker over hvilken virkning det man sier eller ikke sier til sine barn, har. Som foreldre begynner man å sende budskap om hva man føler for sine barn, fra det øyeblikk de blir født. Disse budskapene omfatter ord, handlinger og holdning, enten man har det til hensikt eller ikke. Alle disse budskapene bestemmer hvordan barna kommer til å betrakte seg selv.

Eksempler på ubevisste, men ofte skadelige budskap innbefatter å ignorere eller være utålmodig med et barn. Hvis man er for opptatt til å tilbringe tid sammen med sin sønn eller datter, kan man komme til å sende budskapet: «Du er ikke særlig viktig for meg.» Men husk, noen ganger kan man ikke hjelpe for at man har det for travelt, så bli ikke for paranoid med hensyn til dette. Bare husk at det er viktig bevisst å sende positive budskap for å oppbygge barna og nå og da vurdere hvilke budskap man sender, så man kan justere dem om nødvendig.

Hvilke budskap ville du like bevisst å sende til dine barn? Ønsker du at de skal vite at du er glad i dem og tenker på dem? Hvis du planlegger, kan du ofte sende positive budskap også når det virker vanskelig. Tenk deg for eksempel at du må dra på arbeid hver dag før barna er våkne. Tenk hvor overrasket og glad et barn ville bli om du laget et lite skilt av kulørt papir og festet det til fotenden av hans eller hennes seng, slik at det var det første barnet så da det våknet. På skiltet kunne det stå noe slikt som: «Hei! Pappa er glad i deg! Ser deg til middag. Vi skal leke sammen når jeg kommer hjem.» Et slikt positivt budskap kan øve varig og mektig innflytelse til det gode.

I en velfungerende familie er familieforholdene av største viktighet. Det er en god idé regelmessig å undersøke situasjonen for alle forholdene i familien. Man vet aldri når det kan være et konkret udekket behov som barna av en eller annen grunn ikke har fortalt deg om. Ved å lytte omhyggelig og være mottakelig for Ånden vil man mer sannsynlig oppdage hvordan barna klarer seg og hvilke behov de har.

Spørsmålet melder seg naturligvis da: Når du forstår at en i familien trenger hjelp enten i forholdet til deg eller til en annen, hvordan kan du bidra til å forbedre tingenes tilstand? Én ting jeg har lært, er at forholdene vanligvis ikke blir bedre av seg selv. I stedet blir de bedre når vi prioriterer resultatet.

Prøv å investere tid i forholdet på opplagte måter. Her er noe jeg har prøvd som kan fungere for dere: snakk sammen; lek sammen; tilbring tid på tomanns-hånd sammen; send brev, kort eller små lapper hvor du gir uttrykk for kjærlighet; gi komplimenter; gjør noe morsomt og uventet; si: «Jeg er glad i deg.» Lytt til den andre, be ham eller henne hjelpe deg med et prosjekt, fortell hva du føler. Alt dette krever at du selv engasjerer deg i noe den andre personen gjør. Snakk etterpå om din innsats med din ektefelle i løpet av familiens diskusjonstid. Du kan bli overrasket over hvor langt din positive innflytelse kan nå.

I en velfungerende familie er foreldrene aktive lærere. Adam og Eva var utmerkete eksempler på foreldre som var gode lærere. For eksempel: «Adam og Eva … kunngjorde alle ting for sine sønner og døtre» (Moses 5:12). De lærte sine barn evangeliets prinsipper, som frelsesplanen og betydningen av og velsignelsene ved å holde budene. Vi har det samme ansvar for å lære våre barn ikke bare livets ferdigheter, men også evangeliet. Hvis vi lar våre barns åndelige utdannelse foregå tilfeldig, eller vi overlater den til andre, løper vi en stor risiko for at de ikke lærer det som vil bringe dem sann lykke.

Det betyr at vi må tenke over hva vi lærer dem og hvordan vi gjør det. Når dere har familiens diskusjonstid, kan du for eksempel spørre: «Hva ønsker vi å undervise om i familien de neste månedene? Hvordan, når og hvor ønsker vi å undervise i det?» Overvei å skrive svarene ned som familiemål og henge dem opp på et iøyenfallende sted, så dere husker dem. Følg så opp deres mål.

Hva annet kan dere undervise om? Hva som helst dere tror familien trenger å lære. Det kan være emner som høflighet, ærlighet, bønn, skriftstudium, økonomi og hvordan kvitte seg med gjeld, gjensidig respekt i familien, hvordan bruke tiden effektivt, hvordan takle sinte følelser, betydningen av utdannelse og nødvendigheten av at alle familiemedlemmer gjør sin del i hjemmet.

Effektiv undervisning finner også sted utenfor en formell læresituasjon. Indirekte undervisning finner sted når du underviser uten ord. Du trenger faktisk ikke engang være tilstede når «undervisningen» foregår! Jeg henger for eksempel opp bilder som forestiller egenskaper jeg gjerne ser at mine barn tenker over, som et bilde av pionerer som baner seg vei i snestorm, for å representere at man ikke skal gi opp selv om det er tøft. Vi har også 29 bilder av våre barnebarn på peishyllen i dagligstuen hjemme. Selv om det ikke er skrevet noe i forbindelse med disse bildene, får denne utstillingen en mengde kommentarer. Man kan bare ikke unngå å se dem. Bildene sender et budskap om at våre barnebarn er en viktig del av vår familie.

I en velfungerende familie leder foreldrene an ved sitt eksempel. Barna iakttar og observerer alltid vår adferd, enten vi vet det eller ikke. I min rolle som far vurderer jeg regelmessig min oppførsel ved å spørre meg selv: «Kan jeg anbefale mine barn å følge mitt eksempel både offentlig og privat?» Hvis svaret er nei, foretar jeg korrigeringer der det trengs.

Her er noen spørsmål jeg har stilt meg selv:

Ønsker jeg at mine barn skal være tålmodige? Ja, så jeg prøver å være så tålmodig med dem som jeg kan.
Ønsker jeg at mine barn skal slappe av, ha moro og lære å glede seg over livet? Ja, for jeg tror at disse egenskapene er viktige for å utvikle sunne, lykkelige forhold. Jeg prøver å more meg med mine barn så ofte jeg kan.
Ønsker jeg at mine barn skal lese Skriftene og gode bøker? Ja, så jeg forsikrer meg om at de ser meg lese, og jeg leser for dem.
Ønsker jeg at mine barn skal verdsette familieforholdene? Ja, derfor kysser og omfavner jeg dem, smiler til dem, lytter til dem, leker med dem og forteller dem om personlige opplevelser.

Husk, våre barn ønsker at foreldrene skal være et eksempel på en person som har en klar oppfatning av hvordan man veileder i personlige så vel som åndelige saker. Som foreldre må vi leve verdig til å ha Den hellige ånds veiledning hele tiden, spesielt når ting blir vanskelige.

Til slutt, i en velfungerende familie lærer foreldrene sine barn å ha tro på vår himmelske Fader og på Herren Jesus Kristus. Denne troen vil etablere et sikkert og solid fundament for et familieliv som på alle måter er uovertruffet. Det er også en befaling fra vår himmelske Fader. Kong Benjamin sa angående vår plikt overfor våre barn: «Dere vil lære dem å vandre på sannhetens og sindighetens veier, dere vil lære dem å elske hverandre og tjene hverandre» (Mosiah 4:15).

Kanskje det viktigste vi vil gjøre i livet, er å lære våre familiemedlemmer å ha tro på Jesus Kristus og hans læresetninger og å holde budene. I «Familien – En erklæring til verden» står det: «Lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger.»¹ Lær dine barn riktige prinsipper ved ord, ved eksempel og ved Ånden når du bærer vitnesbyrd for dem.

Husk å være tålmodig med deg selv og dine familiemedlemmer. Forholdene forbedrer seg vanligvis trinnvis, ikke over natten. Det kreves tid og innsats for å styrke dem. Men når man streber etter å få en fungerende familie basert på vår himmelske Faders og Jesu Kristi læresetninger og hans gjengitte evangelium, gir man familien den best mulige anledning til å utvikle et nært forhold til hverandre og møte utfordringer med større harmoni og lykke.

Lær dine barn riktige prinsipper ved ord, ved eksempel og ved Ånden når du bærer vitnesbyrd for dem.