Fra venn til venn

Mot til å etterleve evangeliet

Fra et intervju med eldste Erich W. Kopischke i De sytti, førsterådgiver i områdepresidentskapet for Europa; ved Hilary M. Hendricks

«Frykt ikke, … For Herren din Gud er med deg» (Josva 1:9).

Min far, Kurt, var ung gutt i Polen under 2. verdenskrig. Han var ofte sulten, kald og redd. Da hendte det noe fantastisk. Hans 10 år gamle venn Otto Dreger inviterte ham med til Søndagsskolen hos medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. På Søndagsskolen lærte Kurt og Otto at de var Guds barn. De sang sanger. De lærte å be. Kurt likte det han følte når han var i kirken – fred og glede. Han ba sine foreldre og sin søster om å gå sammen med ham. Det varte ikke lenge før min far og familien ble døpt. Jesu Kristi evangelium hjalp dem å være tapre gjennom vanskelige tider.

Far var svært intelligent, og han ønsket å studere ved et universitet. På den tiden valgte myndighetene der han bodde, hvem som kunne få studere ved universiteter og hvem som ikke kunne. Styresmaktene ønsket ikke at folk skulle tro på Gud. Far ble fortalt at han kunne begynne ved universitetet hvis han meldte seg ut av Kirken og sluttet å snakke om vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

Far visste at han ikke kunne gi avkall på sin tro. I stedet bestemte han og min mor, Helga, seg for å forlate sitt hjem. De gikk på et tog til Vest-Tyskland og ba om at de ville få tillatelse til å komme inn der. På grensen kontrollerte ikke politikonstablene som sjekket togene, den kupéen der mine foreldre satt. Derfor kunne de begynne et nytt liv i et land hvor de kunne tilbe Gud. To måneder senere ble jeg født.

I likhet med mine foreldre trengte jeg mot til å etterleve evangeliet. Jeg tilbragte ett år som soldat i den tyske hæren. De fleste soldatene bannet, røkte og gjorde andre ting som jeg visste at jeg ikke skulle gjøre. Noen ganger følte jeg meg alene, men jeg prøvde alltid å holde vår himmelske Faders normer. Offiserene respekterte min hengivenhet og lot meg få tid til å delta i Kirkens aktiviteter.

Den siste kvelden en soldat var i det militære, pleide han og hans venner drikke en mengde alkohol og ha en fyllefest. Jeg tenkte på og ba om hva jeg skulle gjøre når min siste kveld kom. Da den kom, sa jeg til soldatgruppen som tjente sammen med meg: «La oss gjøre noe som aldri har blitt gjort før.» Vi tok på oss vårt beste antrekk og gikk for å ta en rolig avskjed med våre militære ledere. Vår major kunne ikke tro det. Jeg følte at min himmelske Fader hadde ledet meg til å finne løsning på mitt problem. Når jeg ser tilbake, kan jeg se at jeg har mottatt de største velsignelser i livet ved å følge profeters veiledning og holde Guds bud.

Noen ganger vil dine venner kanskje ha deg til å gjøre noe du vet ikke er riktig. Glem aldri ditt løfte om å etterleve vår himmelske Faders normer. Når du prøver å følge hans bud, vil han velsigne deg så du vet hva du skal si og gjøre. Han vil hjelpe deg så du ikke er redd. I likhet med min fars venn Otto kan du fortelle dine venner hva du vet om vår himmelske Fader og hvordan du føler hans kjærlighet. Ditt mot til å gjøre det rette vil være utslagsgivende!

Illustrasjon: Daniel Lewis. Fotografier gjengitt med tillatelse fra eldste Kopischke

10 år gammel.

Med sin bror og søster.

Eldste Kopischkes pass da han var fire år gammel.