Familiens hjemmelager: Et nytt budskap
Kontroller utløpsdatoen på dine ideer om hjemmelager. Du trenger kanskje å kassere noen av dem.
Som enslig mor som arbeider i et advokatfirma i Phoenix i Arizona, strever Evelyn Jeffries med å finne nødvendig tid og plass for hjemmelager. Selv om hun var tilstede på aktiviteter og møter om matlager og prøvde å være lydig mot profetenes råd, som så mange andre medlemmer av Kirken, syntes hun det var vanskelig å se for seg hva hun noen gang kunne gjøre med de hundrevis av kilo hvete som hun ble fortalt hun skulle ha for seg selv og sin datter.
Da en søster i menigheten foreslo en annen tilnærmingsmåte, oppdaget søster Jeffries nøkkelen til et vellykket hjemmelager: konsekvent og gradvis å øke matforrådet.
Ved å sette av et bestemt beløp på budsjettet til hjemmelager kjøpte hun noen ekstra produkter fra matbutikken hver uke. Hun kjøpte også et basisprodukt som korn og bønner fra Kirkens hjemmelagersenter hver måned.
Mange år senere, i oktober 2002, gjorde det inntrykk på søster Jeffries da president Gordon B. Hinckely (1910-2008) foreslo at Kirkens medlemmer skulle ta i bruk en enklere måte å samle seg et hjemmelager på.
«Vi kan begynne svært beskjedent,» forklarte president Hinckley. «Vi kan begynne med et lager for en uke og gradvis utvide det til en måned og så til tre måneder.»1
Søster Jeffries bemerker at «det som er så fint med dette systemet, er at det passer godt for familier som nettopp påbegynner sitt lagerprogram, så vel som for personer som bor i små boliger og leiligheter, hvor plassen er det viktigste. President Hinckley innså klart at det er nødvendig med forandring og tilpasning slik at vi alle kan ha nytte av Herrens inspirerte program.»
En ny fremgangsmåte
I tråd med president Hinckleys uttalelser bestemte Kirkens ledere seg for igjen å undersøke grundig sin fremgangsmåte med hensyn til selvhjulpenhet og se etter måter å legge mer vekt på begrepene hjemmelager og økonomisk beredskap. Det resulterte i at Kirken utga brosjyren Forbered alt som er nødvendig: Familiens hjemmelager,som skisserer nye retningslinjer for hjemmeberedskap og gir Kirkens medlemmer en forenklet, fire-trinns fremgangsmåte for å bygge opp sitt hjemmelager.
De er som følger:
-
Bygg gradvis opp et lite lager av mat som inngår i ditt normale, daglige kosthold, inntil det er tilstrekkelig for tre måneder.
-
Ha drikkevann på lager.
-
Opprett en økonomisk reserve ved å spare litt penger hver uke og gradvis øke det til et fornuftig beløp.
-
Når familier har nådd de tre første målene, blir de rådet til å gjøre mer, i forhold til sin situasjon, så de får et lager av basismatvarer med lang holdbarhet, som korn, belgfrukter og annet.
Presiderende biskop H. David Burton sier om de nye retningslinjene: «Vårt mål var å etablere et enkelt, rimelig og oppnåelig program som ville hjelpe mennesker å bli selvhjulpne. Vi har tillit til at vi ved å introdusere disse få, enkle trinnene med tiden vil lykkes bedre.»
Retningslinje 1: Bygg gradvis opp ditt tre måneders forråd.
Begynn i det små og gjør så godt du kan. Begynn med å kjøpe noen få ekstra produkter som du tilfører ditt lager hver uke. Prøv å bygge opp et en ukes forråd. Utvid det så til et en måneds forråd, så et tre måneders forråd. Ved å bygge opp forrådet langsomt kan man unngå at det fører til økonomisk belastning, og komme i gang med prosessen til selvhjulpenhet.
Familien Lugo i Valencia i Venezuela lærte at denne nye fremgangsmåten med å begynne i det små og være konsekvent kan gi stort utbytte. Etter at bror Omar Lugo, et medlem i Falcón Venezuela distrikt, hadde lyttet til generalkonferansen, ble han inspirert til å starte sitt eget hjemmelager. Han drøftet saken med familien, og de ble enige om å følge profetens rettledning.
De begynte med å sette til side mat, vann og penger, litt om gangen. Til å begynne med var forskjellen knapt merkbar. Men etter en stund fant familien Lugos ut at de hadde samlet en betydelig reserve. Noen måneder etter at de hadde begynt å bygge opp sitt hjemmelager, gjorde en streik i Venezuela at mange lokale arbeidere sto i fare for å miste sitt arbeid. Bror Lugo var blant dem som til slutt mistet sitt arbeid.
En tid levde familien av sparemidler. Syv måneder senere var familien Lugo helt og holdent avhengige av maten de hadde lagret. Det tok nesten to år for bror Lugo å finne arbeid igjen, men familien klarte seg gjennom de store utfordringene forbundet med arbeidsløshet. De hadde gradvis bygget opp en reserve, og da motgangen inntraff, var de beredt, og Herren velsignet dem.
I likhet med familien Lugo vil Kirkens medlemmer bli velsignet for sin lydighet mot Det første presidentskaps råd når de gradvis bygger opp et hjemmelager. «Vi håper dere vil være kloke når dere bygger opp deres forråd av mat og vann og deres økonomiske reserver,» forklarer Det første presidentskap. «Overdriv ikke. Det er for eksempel ikke fornuftig å sette seg i gjeld for umiddelbart å skaffe seg et matvarelager.» I stedet foreslår de en beskjeden, konsekvent fremgangsmåte. «Med grundig planlegging kan dere over tid bygge opp et hjemmelager og en økonomisk reserve.»2
Retningslinje 2: Ha et lager av drikkevann.
I en krise kan det å ha drikkevann bety forskjellen mellom liv og død – eller i hvert fall mellom fred og engstelse. Bare spør familien Kawai, som er medlemmer av São Paulo Brasil stav. De har lagret mat og vann i 20 år. Selv om den lille leiligheten deres ikke har mye plass tilovers, bestemte de seg for å prioritere et hjemmelager.
Søster Kawai forteller om en gang da denne beslutningen lønte seg. «Jeg var på sykehuset fordi jeg nettopp hadde født, da jeg fikk høre at det var et problem med byens vannrør,» forklarer søster Kawai. «Hundretusener av mennesker var uten vann. Men jeg var ikke redd for å dra hjem. Jeg hadde fred i sinnet, for jeg visste at min familie hadde vann å drikke.»
Retningslinje 3: Legg til side litt penger
Det første presidentskap har gitt følgende rettledning: «Vi oppfordrer dere, hvor enn dere måtte bo i verden, til å forberede dere for dårligere tider ved å ta deres økonomiske situasjon opp til vurdering. Vi ber dere inntrengende om å være forsiktige med bruk av penger … Spar litt penger regelmessig for gradvis å bygge opp en økonomisk reserve.»3
Under generalkonferansen i april 2007 la biskop Keith B. McMullin, annenrådgiver i Det presiderende biskopsråd, igjen vekt på dette prinsippet og formante Kirkens medlemmer til å «spare litt penger, om det så bare er noen få mynter i uken. Denne beskjedne fremgangsmåten vil snart gi dem en reserve for flere måneder.»4
Ved gradvis å bygge opp en økonomisk reserve vil vi være forberedt på uforutsette prøvelser og ha en større grad av trygghet og fred i hjertet.
Retningslinje 4: Om mulig, bygg gradvis opp et forråd for mer langsiktige behov.
«For mer langsiktige behov,» forklarer brosjyren All Is Safely Gathered In, «kan dere gradvis bygge opp et forråd av mat som vil vare lenge og som kan holde dere i live, som hvete, hvit ris og bønner.»5
Å opprette et lager for lang tid er lettere enn enkelte kanskje tror. Dr. Oscar Pike og hans kolleger ved Brigham Young Universitys avdeling for næringsmidler, dietetikk og ernæringsvitenskap har gjort flere inngående studier av matlagring over lang tid. De oppdaget noe overraskende: Mat med lav fuktighet som er riktig pakket og lagret, beholder mye av sin smakskvalitet og ernæringsmessige verdi i 20 til 30 eller flere år etter at den ble satt på lager – mye lenger enn tidligere antatt.
Dette betyr at Kirkens medlemmer kan lagre visse matvarer i lang tid uten å bekymre seg for å måtte rotere maten regelmessig. De kan stole på at lageret deres er der for å holde dem i live hvis de ikke har noe annet å spise.
Tiden for å begynne er nå
«Kanskje det før i tiden kan ha vært litt skremmende og endog ulovlig enkelte steder å samle et års forråd av mat,» sier Dennis Lifferth, leder for Kirkens velferdstjenester. «Men denne nye fremgangsmåten ber oss gjøre så godt vi kan, om vi så bare kan sette til side en boks eller to hver uke. Hvis profeten ber oss gjøre noe, kan vi finne en måte å rette oss etter befalingen på og motta velsignelsene.»
«Dette nye programmet er noe alle kan følge,» forklarer biskop Burton. «Første skritt er å begynne. Annet skritt er å fortsette. Det er ikke så viktig hvor hurtig vi kommer dit, som det er at vi begynner og fortsetter i forhold til våre muligheter.»
Fotoillustrasjon: Welden C. Andersen
Nederst t.v.: Foto: David Newman. Nederst t.h.: Brigham Young,av John Willard Clawson
I 1936 ble Kirkens velferdsprogam iverksatt under Det første presidentskaps ledelse. Fra v.: David O. McKay (annenrådgiver), Heber J. Grant (president) og J. Reuben Clark jr. (førsterådgiver).