Min bønn i en krøtterkve
På grunn av tørke måtte min mann, John, og jeg enten selge slaktefeet vårt med tap eller flytte dem fra Melba Valley i det sydvestlige Idaho i USA. Heldigvis fant John sommerbeite på en fetters familiefarm i Preston-området, ca. 480 kilometer unna.
Vi avtalte med en lastebilsjåfør at han skulle ta alle de 40 dyrene i en ladning, men han likte ikke den røffe ranchveien som førte frem til sommerbeitet, fremdeles ca. 30 kilometer unna. Til vår skuffelse satte han dyrene av i krøtterkveer i nærheten. Der var vi, sent på dagen med 40 dyr å transportere og ingen måte å gjøre det på.
John stoppet en lokal bonde, forklarte vår fortvilte situasjon og ba om hjelp. Minutter senere fulgte biskop Steve Meeks og hans unge sønn oss til krøtterkveene for å se hva som kunne gjøres.
Dyrene var blitt urolige. Da de så et sted der gjerdet var ødelagt, løp de mot det og søkte å komme i frihet. Hele flokken hoppet over gjerdet og inn i en annen innhegning – unntatt én ku. Den klarte å komme nesten over, men det ene bakbenet ble sittende mellom to gjerdesprosser. Den ble hengende farlig på gjerdet med det ene forbenet så vidt i bakken. Den sparket desperat med det andre bakbenet i et forsøk på å komme løs.
Det trengtes heiseutstyr for å få kua løs. Hvis den brakk et ben, måtte vi avlive den. Å miste en ku ville være en stor økonomisk belastning for oss.
Kua veide over 450 kg, og vi kunne ikke komme nær den og heller ikke hjelpe den om vi gjorde det. Oppstyret på gjerdet gjorde de andre dyrene nervøse.
Jeg trodde at vi ikke kunne gjøre noe, men i samme øyeblikk mintes jeg Amuleks råd i Mormons bok: «Rop til ham når dere er på deres marker, ja, for alle deres hjorder» (Alma 34:20). Jeg trakk meg bort fra de andre, knelte ned og ba så inderlig jeg kunne. Jeg avsluttet bønnen med å trygle: «Himmelske Fader, vær så snill å hjelpe kua.»
Jeg gikk tilbake til innhegningen med bønnen fremdeles på leppene. Nå hadde flokken roet seg litt, også kua på gjerdet.
Plutselig brøt det største av de stampende dyrene ut fra flokken. Den motsatte seg våre forsøk på å jage den tilbake og beveget seg mot kua som hang på gjerdet. Den senket hodet, lot seg falle ned på knærne, brøt seg vei inn under den fastlåste kua og vaklet langsomt opp igjen. Den løftet den fastklemte kua opp i luften og satte den deretter ned. Kua var løs! En talje kunne ikke ha gjort det så bra.
Da de to kuene løp tilbake til flokken, stirret biskop Meeks i vantro på det han nettopp hadde vært vitne til. Tårene strømmet da jeg hvisket: «Takk, himmelske Fader.»
Alle som har kunnskap om kveg, vil si at kuer ikke kan tenke og løse problemer. Men det finnes en forklaring på denne episoden. Vår himmelske Fader hører og besvarer bønner. Han besvarte min – i en kve i Preston i Idaho.
Jeg trodde at vi ikke kunne gjøre noe for å få kua løs, men i samme øyeblikk mintes jeg Amuleks råd i Mormons bok.