Vandre ved tro, ikke ved selvsyn
Daggi Ramirez de Vargas har vært blind i 15 år, men på mange måter ser hun helt klart. «Det er veldig godt med fysisk syn,» sier 70-åringen. «Men det kan komme i veien for vårt åndelige syn.»
Søster Daggi, som hun kalles, mistet synet da netthinnene løsnet etter en stæroperasjon på begge øyne.
«Først lurte jeg på hvordan jeg skulle klare meg,» sier hun. «Men jeg klarer meg helt fint. Jeg stryker, syr og lager mat. Ingen kommer inn mens jeg lager mat,» ler hun. «Jeg bruker noen store kniver.»
Hvor bekymret søster Daggi enn var for ikke å bevare sin fysiske uavhengighet, var hun like opptatt av å forbli åndelig selvhjulpen og leve ved lyset av sitt eget vitnesbyrd om Kristus fremfor å være avhengig av en annen for kunnskap om sannheten.
Evangeliets lys
Før søster Daggi, som nå er medlem av Miraflores menighet, Viña del Mar Chile Archupallas stav, sluttet seg til Kirken i 1962, var hun nygift og lurte på hvilken kirke som var den rette.
En natt drømte hun om mennesker fra hele verden, og hun så noen uvanlige hvite klær. I det hjemmet der hun hjalp til med rengjøring, så hun neste dag samme slags klær henge til tørk på klessnoren.
Arbeidsgiveren fortalte henne at dette tøyet var forbundet med templene til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Søster Daggi kom snart sammen med misjonærer som hadde kommet fra hele verden for å åpne hennes åndelige øyne for evangeliets lys.
En sti opplyst av Ordet
Søster Daggi elsker Jesu Kristi evangelium, og hun pleide å lese trofast i Skriftene helt til hun ble blind.
«Da jeg mistet synet, ba jeg om å bli i stand til å bevare hans ord,» minnes hun. Å bevare hans ord var viktig for henne som et symbol på åndelig klarsyn.
Og selv om hun nå må studere evangeliet på andre måter, tror søster Daggi på at Hans «ord er en lykt for min fot og et lys på min sti» (Salme 119:105). Hun er et levende eksempel på Frelserens løfte: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Johannes 8:12).
Ifølge hennes mann, Juan, besvarte Herren hennes oppriktig bønn. «Hun oppfatter ting lett. Hun kunne tale i timevis,» smiler han lunt.
«Hvis man spør, vil man motta,» svarer hun. «Min ånd har fremdeles svært godt syn.»
Guds gjerninger åpenbares
Erfaringen søster Daggi har hatt når hun har søkt å bevare både fysisk og åndelig selvhjulpenhet etter at hun mistet synet, bringer tankene til den blinde mannen i Johannes’ evangelium, om hvem disiplene spurte: «Rabbi, hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind?»
Frelseren svarte: «Hverken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham» (Johannes 9:2-3).
Guds gjerninger har blitt åpenbart i søster Daggis liv. Til tross for at hun har mistet synet, har hun sett mange mirakler og kan vitne om at «vi vandrer i tro, ikke i beskuelse» (2. Korinterbrev 5:7).
En søndag kveld kom familiens hjemmelærere på besøk. Familien strevde med arbeidsløshet på den tiden, og den kvelden hadde hun bare en halv kopp ris, litt olje å koke den i og to små tomater. Men hun var takknemlig for disse trofaste hjemmelærerne og spurte om de ville spise middag med dem.
«Min datter spurte hvordan jeg kunne finne på det,» minnes søster Daggi. Hun ba datteren dekke bordet. Deretter gikk hun ut på kjøkkenet og ba: «Herre, du mettet 5000. Jeg ber bare om syv.»
«Den risen mettet syv personer,» vitner hun.
Hun takker for Hans underfulle lys
Søster Daggi vet at selv om hennes fysiske syn er borte, finnes det et større lys å se ved.
Jesaja forkynte at «solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for deg. Men Herren skal være et evig lys for deg» (Jesaja 60:19).
«Jesus snakket om mennesker som kunne se, men som var blinde. Det er det samme i dag,» beklager søster Daggi. «Det skjer mirakler rundt oss overalt, men mange ser dem ikke.»
Søster Daggi er takknemlig for de mange velsignelser hun nyter godt av og prøver å rette seg etter Peters formaning om å «forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys» (1. Peter 2:9 ).
«Jeg er tilfreds. Vår himmelske Fader ga meg en fantastisk ledsager. Vi reiste til templet og ble beseglet,» sier hun. «Mitt liv er fullt av mirakler. Åndelig kan jeg se helt fint.»
T.v.: Foto © Comstock.com. T.h.: Foto: Adam C. Olson
Jesus helbreder den blinde, av Carl Heinrich Bloch, gjengitt med tillatelse fra Det nasjonalhistoriske museum i Frederiksborg i Hillerød, Danmark