Søk og redd
Hva betyr kriseberedskap for deg? I Den dominikanske republikk betyr det at disse unge menn og kvinner er klare til å rekke ut en hjelpende hånd.
De hjelper personer som blir skadet i bilulykker. De redder druknende svømmere og finner turgåere eller huleforskere som har gått seg bort eller er skadet. På fridager har de poster på fortauer for å hjelpe folk i vanskeligheter. De hjelper til med offentlige vaksinasjonsprogrammer. Og de vet hva de skal gjøre under et jordskjelv, en orkan eller annen katastrofe.
De har opplæring i grunnleggende førstehjelp og førstehjelp for viderekomne, i vannredning, redning fra trange rom, katastrofetiltak og overlevelsestaktikker. De vet hva som står i kursbøkene og kan klasseromsøvelsene, men de trener også ute, tar fotturer i fjellene og hulene, der de simulerer reelle farer. Deretter møter de modig aktuelle nødssituasjoner.
Etter at de ble organisert i 2003, har de hjulpet over 300 personer, mange alvorlig eller kritisk skadet. De har også trukket mange tenåringer fra de urolige gatene inn i sine rekker, og har lært dem om disiplin og kjærlighet.
Serviceorientert
De er Comité de Emergencias Santos de los Últimos Días, De siste-dagers-helliges krisekomité, en frivillig gruppe som er åpen for alle som er villige til å følge deres regler for høflighet og tjeneste. Og deres kjerne består av siste-dagers-hellige tenåringer, som ledes av hengivne voksne. Over 200 unge har deltatt i gruppen siden starten.
«Jeg hørte om komitéen da jeg kom til et dåpsmøte en lørdag,» sier Junior Rivera. «I et annet rom så jeg alle disse unge som meg, kledd i sort, med en logo på T-skjortene og luene, der de fikk opplæring i førstehjelp. Det som gjorde meg virkelig interessert, var at jeg fant ut at de forberedte seg på å hjelpe andre. Jeg så det som en mulighet til å gjøre noe godt, og det er en del av Kirkens lære, å gjøre en innsats for å hjelpe mennesker rundt oss.»
Onel Rodriguez forklarer at gruppen lærer fremgangsmåter som er i tråd med prinsipper i evangeliet. «Eksempelvis,» sier han, «i en krisesituasjon lærer vi at vi først skal ta oss av vår egen familie. Når vi vet at de har det bra, er vi i stand til å hjelpe andre. Det er dette Kirken lærer oss om velferd. Ta deg av din egen famile, hjelp deretter andre.»
Franklin de los Santos sier at arbeidet med katastrofeberedskap har hjulpet ham å forstå at behovet for åndelig søken og redning noen ganger er like viktig som fysisk omtanke. «Noen trenger en hjelpende hånd eller et vennlig ord eller å høre en annens vitnesbyrd som hjelp til å være sterke,» sier han. «Når vi etterlever evangeliet, skulle vi vise omtanke for og styrke andre mennesker også åndelig.»
Anvendelsesorientert
Omar Rodriguez forklarer at mange av komitéens aktiviteter har blitt brukt for å fullføre kravene innen Tro mot Gud, og de har blitt planlagt i samarbeid med Det aronske prestedømme og GUF-aktiviteter.
José Núñez, annenrådgiver i La Caleta menighets biskopsråd, sier at mens de unge lærer evangeliet i sine klasser og quorumer, hjelper komitéen dem å anvende det de lærer, i hverdagen. «Når de er ute på gaten og har direkte kontakt med hjelpetrengende, lærer de virkelig hva det vil si å elske hverandre,» sier han. «De får kjærlighet til menneskene rundt seg. Og de får også kjærlighet til seg selv fordi de lærer om selvdisiplin, og det gir dem selvtillit til å handle riktig uansett hvor de er.»
Bror Núñez forklarer også at komitéen ikke erstatter Kirkens normale aktiviteter. «Den supplerer dem,» sier han. «I prestedømsquorumer og Unge kvinners klasser, for eksempel, blir de undervist i prinsipper i evangeliet. Men i evangelieorienterte aktiviteter som komitéen og andre tjenesteprosjekter får de anledning til å praktisere det de har lært.» Det er en av måtene, sier han, som de kan bli «ordets gjørere, ikke bare dets hørere» på (Jakobs brev 1:22).
Samfunnsorientert
Omar sier at komitéen ofte blir bedt om å hjelpe til med offentlige programmer som meslingvaksinasjon. «Vi ønsker å være tilstede der hjelp trenges,» sier han, «og samfunnet vet det. De stoler på oss fordi vi forbereder oss godt.» Faktisk bruker comité, som ble stiftet av to av Kirkens medlemmer, Basilio Cabrera og Domingo Peralta, de samme metoder som Røde Kors og enheter innen sivilforsvaret. Landets helsedepartement har gitt denne gruppen som støttes av Kirken, spesiell anerkjennelse, og byens og provinsens myndigheter har også gitt gruppen utmerkelser.
Bror Núñez forklarer at komitéen utarbeider planer for krisetiltak ifølge et studium av kritiske soner i Santo Domingo og nærliggende steder. «I en krisesituasjon går vi inn i disse sonene og undersøker om det er medlemmer av Kirken der som trenger hjelp,» sier han. «Samtidig vurderer vi hvilke behov som finnes blant alle menneskene i området, og rapporter til myndighetene. Vi har identifisert hvilke steder som vil være mest kritiske under en syklon, et jordskjelv, en flom eller lignende. Vi vet hvilke områder som trenger umiddelbar evakuering. Vi vet til og med hvor grener på trær kan beskjæres for å unngå skade under sterk vind. Dette er noe av det de unge har i oppgave å gjøre.»
Komitémedlemmer gir også avkall på noe av sin fritid i forbindelse med jul og påske, slik at de under voksnes tilsyn kan delta i en 24-timers vakt. «Vi gjør dette fordi dette er dager da mange blir involvert i ulykker eller får problemer fordi de drikker,» sier bror Núñez. Denne kjensgjerning har lært komitémedlemmer, på en svært realistisk måte, verdien av å etterleve Visdomsordet (se L&p 89).
Rede, villige, motiverte
Hvorfor gir komitémedlemmene av sin tid for å tjene andre? Hvorfor gjennomgå all denne opplæringen?
Omar sier at selv om det kreves tid og innsats å involvere seg, så er det verdt det. Han synes det er spesielt godt at han kan hjelpe andre, noe han lærte svært mye om etter den tropiske stormen Noel. «Vår oppgave var å hjelpe de nødstedte å få klær og mat,» sier han. «Jeg så folk som led, og å kunne gi dem noe å ha på seg og noe å spise og deretter se deres tilfredshet, fikk meg til å føle godt.»
Osiris Rodriguez sier han verdsetter enheten han føler i komitéen. Han betrakter den som en utvidelse av den enhet han føler i sitt quorum og blant Kirkens ungdom generelt.
Junior Batista, som ble medlem av Kirken for noen måneder siden, sa at da han hørte om krisekomitéen, ble han ivrig etter å delta. Og han har ikke blitt skuffet. «Vi føler godt fordi vi oppfyller budet om at vi skulle elske hverandre. Vi er sammen som brødre og søstre, Guds sønner og døtre.»
Når man føler slik for å yte tjeneste, vil man fortsette å gjøre det.
Fotografier: Richard M. Romney.
Osiris Rodriguez
Junior Rivera
Junior Batista
José Núñez