Grunnleggende for vår tro
Denne artikkelen er et utdrag fra en tale til lærere og studenter ved Harward Law School 26. februar, 2010.
Som apostel er jeg kalt til å være et vitne om Kristi lære, verk og myndighet i hele verden. I denne egenskap bærer jeg vitnesbyrd om sannheten av disse forutsetninger i vår tro.
Vi siste-dagers-hellige vet at våre læresetninger og normer ikke er godt kjent blant personer med annen tro. Dette kom frem i Gary C. Lawrences landsomfattende studie som nylig ble publisert i hans bok, How Americans View Mormonism [Hvordan amerikanere betrakter mormonismen]. Tre firedeler av dem som ble intervjuet, forbandt kirken vår med høye moralnormer, men omtrent halvparten mente vi var hemmelighetsfulle og mystiske og hadde en «merkelig tro».1 Da de ble bedt om å velge forskjellige ord som de mente beskrev siste-dagers-hellige generelt, krysset 87 prosent av for «sterke familieverdier», 78 prosent krysset av for «ærlige» og 45 prosent for «blinde tilhengere».2
Da Lawrences intervjuere spurte: «Hva er etter ditt beste skjønn de siste-dagers-helliges viktigste påstand?» kunne bare 14 prosent beskrive noe som var litt i nærheten av gjengivelse eller gjenopprettelse av den opprinnelige kristne tro. På lignende vis foreslo ikke én person ord eller ideer som pekte på opprinnelig eller gjengitt kristendom da en annen nasjonal undersøkelse spurte hvilket ord som best beskrev deres inntrykk av de siste-dagers-helliges religion.3
Min skuffelse over disse funn blir bare litt redusert av Lawrences andre funn og observasjoner, som går ut på at når det gjelder emnet religion, er amerikanere generelt «dypt religiøse», men «svært uvitende». Eksempelvis sa 68 prosent at de ba minst flere ganger i uken, og 44 prosent sa at de var tilstede på religiøse møter nesten hver uke. Samtidig var det bare halvparten som kunne nevne ett av de fire evangeliene, de fleste kunne ikke nevne den første boken i Bibelen, og 10 prosent trodde Jeanne d’Arc var Noahs hustru.4
Mange faktorer bidrar til den rådende uvitenhet med hensyn til religion, men én av dem skyldes helt sikkert at videregående og høyere skoler generelt stiller seg fiendtlig eller likegyldig til religion. Med få unntak har høyskoler og universiteter blitt verdinøytrale, der innstilling til religion i beste fall er nøytral. Studenter og andre religiøse personer som tror at Gud virkelig eksisterer og som tror på moralske absolutter, er for nedadgående.
Det synes urealistisk å vente at høyere utdannelse som et samlet begrep igjen vil påta seg en viktig rolle når det gjelder å undervise om moralnormer. Denne oppgave vil fortsatt påhvile hjemmene, kirkene og høyskoler og universiteter knyttet til kirker. Alle burde håpe på suksess i denne nødvendige oppgaven. De høyere skoler kan gi seg ut for å være nøytrale med hensyn til riktig og galt, men samfunnet kan ikke overleve på slik nøytralitet.
Jeg har valgt tre områder for sannhet som jeg vil presentere som grunnleggende trosprinsipper for siste-dagers-hellige:
-
Guds natur, inkludert rollen til de tre medlemmer av Guddommen og derav den selvfølgelige sannhet at det er moralske absolutter.
-
Livets hensikt.
-
De tre kildene til sannhet angående mennesket og universet: vitenskap, Skriftene og fortsatt åpenbaring – og hvordan vi kan kjenne disse.
1. Guds natur
Mitt første grunnleggende premiss i vår tro er at Gud virkelig er til, og derfor kan ikke evige sannheter og normer bevises ved nåværende vitenskapelige metoder. Disse ideene er uunngåelig forbundet med hverandre. I likhet med andre troende hevder vi at den høyeste lovgiver, Gud vår evige Fader, lever, og at det finnes moralske absolutter. Vi forkaster den moralske relativisme som er i ferd med å bli den uoffisielle trosbekjennelse i mye av vår tids kultur.
For oss er sannheten om Guds natur og vårt forhold til ham nøkkelen til alt annet. Det er betydningsfullt at vår tro på Guds natur skiller oss fra de formelle trosbekjennelser til de fleste kristne trossamfunn. Våre trosartikler begynner slik: «Vi tror på Gud den evige Fader og på hans Sønn Jesus Kristus og på Den Hellige Ånd» (vers 1).
Vi har denne tro på Guddommen felles med resten av kristenheten, men for oss betyr den noe annet enn for de fleste. Vi hevder at disse tre medlemmene av Guddommen er tre adskilte og spesielle personer, og at Gud Faderen ikke er en ånd, men en herliggjort person med et følbart legeme, og det samme er hans oppstandne Sønn, Jesus Kristus. Selv om de er adskilt i identitet, er de ett i hensikt. Vi hevder at Jesus viste til dette forholdet da han ba til sin Fader om at hans disipler kunne «være ett», slik som Jesus og hans Fader er ett (Johannes 17:11) – forenet i hensikt, men ikke i identitet. Vår unike tro på at «Faderen har et legeme av kjøtt og ben like følbart som menneskets – Sønnen likeså – men Den Hellige Ånd har ikke et legeme av kjøtt og ben, men er en Ånd i persons skikkelse» (L&p 130:22) er vesentlig for oss. Men som Gary Lawrences intervjuer viste, har vi ikke vært effektive nok til å formidle denne tro til andre.5
Vår tro på Guds natur stammer fra det vi kaller Det første syn, som innledet gjengivelsen av Jesu Kristi evangeliums fylde. Joseph Smith, en uskolert gutt på 14 år som søkte å få vite hvilken kirke han skulle slutte seg til, mottok et syn der han så «to personer» av ubeskrivelig «glans og herlighet». En av dem pekte på den andre og sa: «Dette er min elskede Sønn. Hør ham!» (Joseph Smith–Historie 1:17). Gud Sønnen fortalte den unge profeten at alle kirkers «trosbekjennelser» på den tiden «var en vederstyggelighet i hans øyne» (Joseph Smith–Historie 1:19). Denne guddommelige erklæring fordømte trosbekjennelsene, ikke de trofaste søkere som trodde på dem.
Joseph Smiths første syn viste at de herskende oppfatninger av Guds og Guddommens natur var usanne og ikke kunne føre deres tilhengere til den fremtid som Gud ønsket for dem. En etterfølgende utgytelse av nyere hellig skrift viste betydningen av denne grunnleggende sannhet, og den ga oss Mormons bok. Denne nye bok med hellig skrift er et annet vitne om Jesus Kristus. Den bekrefter de bibelske profetier og læresetninger om Kristi natur og misjon. Den forsterker vår forståelse av hans evangelium og hans læresetninger i løpet av hans virksomhet på jorden. Den inneholder også mange læresetninger og illustrasjoner av de åpenbaringer som vi kan kjenne sannheten av disse ting ved.
Disse læresetninger forklarer vårt vitnesbyrd om Kristus. Vår tro er ikke basert på verdens visdom eller menneskers filosofier – hvor tradisjonelle eller respekterte de enn måtte være. Vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus er basert på Guds åpenbaringer til sine profeter og til oss personlig.
Hva får vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus oss til å bekrefte? Jesus Kristus er Gud den evige Faders enbårne Sønn. Han er Skaperen. Gjennom sin uforlignelige virksomhet på jorden er han vår lærer. På grunn av hans oppstandelse vil alle som noensinne har levet, oppstå fra de døde. Han er Frelseren, hvis sonoffer åpner døren for oss til å bli tilgitt for våre personlige synder, slik at vi kan bli renset for å vende tilbake til Gud vår evige Faders nærhet. Dette er det sentrale budskap til profetene i alle tidsaldre. Joseph Smith erklærte denne store sannhet i vår tredje trosartikkel: «Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.»
Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige vitner vi sammen med Mormons boks profet kong Benjamin «at det ikke skal gis noe annet navn, heller ingen annen vei eller noe annet middel hvorved frelse kan komme til menneskenes barn, enn i og gjennom Den Allmektige Herre Kristi navn» (Mosiah 3:17).
Hvorfor er Kristus den eneste vei? Hvordan kunne han bryte dødens bånd? Hvordan var det mulig for ham å påta seg hele menneskehetens synder? Hvordan kan vi, som er urene og syndige, bli renset og våre legemer oppstå ved hans forsoning? Dette er mysterier som jeg ikke fullt ut forstår. Jesu Kristi forsonings mirakel er ufattelig for meg, men Den hellige ånd har gitt meg et vitnesbyrd om dets sannhet, og jeg fryder meg over at jeg kan tilbringe mitt liv med å forkynne det.
2. Hensikten med jordelivet
Mitt annet grunnleggende prinsipp angår hensikten med jordelivet. Dette følger naturlig vår forståelse av Gud den evige Faders hensikter og angår vår fremtid som hans barn. Vår teologi begynner med forsikringen om at vi levde som ånder før vi kom til denne jord. Den bekrefter at dette jordelivet har en hensikt. Og vi lærer at vår høyeste streben er å bli som våre himmelske foreldre, noe som vil gi oss evne til å fortsette våre familieforhold gjennom evigheten. Vi ble satt på jorden for å få et fysisk legeme og – gjennom Jesu Kristi forsoning og ved lydighet mot hans evangeliums lover og ordinanser – kvalifisere oss til den herliggjorte celestiale tilstand og de celestiale forhold som kalles opphøyelse eller evig liv.
Vi er med rette kjent som en familiesentrert kirke, men noe som ikke er så kjent, er at vår familieinteresse ikke bare er fokusert på jordiske forhold, men er også en del av vår grunnleggende teologi. Ifølge vår kjærlige Skapers store plan er hans kirkes misjon å hjelpe oss å oppnå opphøyelse i det celestiale rike, og dette kan vi bare oppnå gjennom et evig ekteskap mellom en mann og en kvinne (se L&p 131:1–3).
Min trofaste mor, som var enke, var ikke forvirret med hensyn til familieforholdets evige natur. Hun holdt alltid vår trofaste avdøde fars stilling i ære. Hun gjorde ham nærværende i vårt hjem. Hun snakket om at deres tempelekteskap varte evig og at vi i fremtiden skulle være sammen som familie i det neste liv. Hun minnet oss ofte på hva vår far ville ha ønsket av oss, så vi kunne kvalifisere oss til Frelserens løfte om at vi kunne være en familie for evig. Hun omtalte aldri seg selv som enke, og det streifet meg aldri at hun var det. I min oppvekst som gutt var hun for meg aldri enke. Hun hadde en ektemann, og vi hadde en far. Han var bare bortreist en stund.
Vi bekrefter at ekteskapet er nødvendig for å fullføre Guds plan og sørge for den godkjente ramme for fødsel her på jorden og forberede familiemedlemmer til evig liv. Kunnskap om Guds plan gir siste-dagers-hellige et unikt perspektiv på ekteskap og barn. Vi ser på fødsel og omsorg for barn som en del av Guds plan og en hellig plikt for dem som har fått evne til å delta i den. Vi tror at våre barn og våre etterkommere er de største skatter på jorden og i himmelen. Og vi tror at vi må kjempe for den slags familier på jorden som sørger for de beste forhold for barns – alle barns – utvikling og lykke.
Evnen til å skape jordisk liv er den mest opphøyde evne Gud har gitt sine barn. Bruk av denne skapende kraft ble påbudt i den første befaling om å være «fruktbare og bli mange» (1. Mosebok 1:28). En annen viktig befaling forbød misbruk av den: «Du skal ikke drive hor» (2 Mosebok 20:14), og «Hold dere borte fra hor» (1 Tessalonikerbrev 4:3). Vår vektlegging av denne kyskhetslov forklares ved at vi forstår formålet med vår formeringskraft når det gjelder å fullføre Guds plan.
Det er stort politisk, juridisk og sosialt press for endringer som forvirrer kjønn, reduserer viktigheten av ekteskap eller endrer definisjonen av det eller utjevner de forskjeller mellom menn og kvinner som er nødvendige for å fullføre Guds store plan for lykke. Vårt evige perspektiv gjør at vi er imot slike endringer.
Til slutt, vår forståelse av hensikten med jordelivet omfatter noen unike læresetninger om hva som følger etter jordelivet. I likhet med andre kristne tror vi at vi, når vi forlater dette liv, går til en himmel (paradis) eller et helvete. Men for oss er dette skillet av de rettferdige og de ugudelige bare midlertidig mens de dødes ånder venter på oppstandelsen og den endelige dom (se Alma 40:11-14). Bestemmelsesstedene som følger den endelige dom, er langt mer mangfoldig og viser hvor stor kjærlighet Gud har til sine barn – til alle.
Guds kjærlighet er så stor at han krever at hans barn skal adlyde hans lover, for bare gjennom slik lydighet kan de gå fremover til den evige fremtid som han ønsker for dem. Så i den endelige dom vil vi alle bli tildelt det herlighetsrike som svarer til vår lydighet mot hans lov. I sitt annet brev til korinterne fortalte apostelen Paulus om et syn av en mann som «ble rykket like inn i den tredje himmel» (2 korinterbrev 12:2). Han talte om de dødes oppstandelse og beskrev «legemer» av forskjellig glans, som henholdsvis solens, månens og stjernenes glans. Han omtalte de to første som «himmelske (celestiale) legemer og jordiske (terrestriale) legemer» (se 1 Korinterbrev 15:40–42). For oss er evig liv i den celestiale, den høyeste, herlighet ikke en mystisk forening med en uforståelig ånde-gud. I stedet er evig liv familieliv sammen med en kjærlig Fader i himmelen og med våre forfedre og våre etterkommere.
Teologien i Jesu Kristi gjengitte evangelium er omfattende, universell, barmhjertig og sann. Etter jordelivets nødvendige erfaring vil alle sønner og døtre av Gud til syvende og sist oppstå og komme til et herlighetsrike som er mer fantastisk enn noe menneske på jorden kan fatte. Med bare få unntak vil også de svært ugudelige til syvende og sist gå til et strålende – men lavere – herlighetsrike. Alt dette vil finne sted takket være Guds store kjærlighet til sine barn, og alt er gjort mulig takket være Jesu Kristi forsoning og oppstandelse, «han som forherliger Faderen og frelser alle sine henders gjerninger» (L&p 76:43).
3. Kilder til sannhet
Siste-dagers-hellige er svært interessert i å erverve seg kunnskap. Brigham Young (1801–77) sa det best: «[Vår] religion … tilskynder [oss] til flittig å søke kunnskap. Det finnes ikke noe annet folk som er ivrigere etter å se, høre, lære og forstå sannhet.»6
Ved en annen anledning forklarte han at vi oppfordrer våre medlemmer «til å samle mer kunnskap i alle grener av [lærdom], for all visdom og all kunst og vitenskap i verden er av Gud og er bestemt til beste for hans folk».7
Vi søker kunnskap, men vi gjør dette på en spesiell måte fordi vi tror at det er to dimensjoner av kunnskap: materiell og åndelig. Vi søker kunnskap i den materielle dimensjonen ved vitenskapelig granskning og i den åndelige ved åpenbaring. Åpenbaring er Guds kommunikasjon med menneskene – med profeter og med enhver av oss hvis vi søker den.
Åpenbaring er helt klart en av vår tros spesielle kjennetegn. Profeten Joseph Smith ble veiledet og oppbygget ved vedvarende åpenbaring gjennom livet. Den veldige mengde av hans publiserte åpenbaringer, innbefattet Mormons bok og Lære og pakter, førte hans unike kall som denne siste evangelieutdelings profet videre. I denne profetiske åpenbaring – til Joseph Smith og til hans etterfølgere som Kirkens presidenter – har Gud åpenbart sannheter og bud til sine profet-ledere for å opplyse sitt folk og for å styre og lede sin kirke.
Dette er slik åpenbaring som beskrives i Det gamle testament: «Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene» (Amos 3:7). Joseph Smith forkynte: «Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble grunnlagt på direkte åpenbaring, slik Guds sanne kirke alltid har blitt.»8 Han spurte: «Tar du bort Mormons bok og åpenbaringene, hvor er så vår religion?» Han svarte: «Da har vi ingen.»9
Joseph Smith forkynte også at fordi åpenbaring ikke opphørte med de første apostler, men fortsetter i vår tid, kan hver person motta personlig åpenbaring i forbindelse med sin omvendelse, forståelse og sine avgjørelser. «Det er Guds barns privilegium å kunne komme til Gud og få åpenbaring» sa han. «Gud gjør ikke forskjell på folk. Vi har alle det samme privilegium.»10
Det nye testamente beskriver slik personlig åpenbaring. Da for eksempel Peter bekreftet sin overbevisning om at Jesus var Guds gudommelige Sønn, erklærte Frelseren: «Det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen» (Matteus 16:17).
Personlig åpenbaring – noen ganger kalt «inspirasjon» – antar mange former. Oftest kommer den som ord eller tanker formidlet til sinnet ved plutselig forståelse eller ved positive eller negative følelser for en tenkt handling. Vanligvis finner den sted som svar på oppriktig og ydmyk søking. Jesus forkynte: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere» (Matteus 7:7). Åpenbaring finner sted når vi holder Guds bud og derfor gjør oss verdige til Den hellige ånds veiledning og kommunikasjon.
Enkelte undres hvordan Kirkens medlemmer aksepterer at en profets læresetninger i vår tid kan lede deres personlige liv, noe som er uvanlig i de fleste religiøse tradisjoner. Vårt svar på påstanden om at siste-dagers-hellige følger sine ledere på grunn av «blind lydighet», er denne samme personlige åpenbaring. Vi respekterer våre ledere og tror at de blir inspirert i sin ledelse og undervisning i Kirken. Men vi er alle privilegert til og blir oppfordret til å bekrefte deres læresetninger ved ydmyk søking og ved å motta bekreftelse direkte fra Gud.
De fleste kristne tror at Gud avsluttet de kanoniske Skrifter – den offisielle samling av hellige bøker brukt som Skriftene – kort tid etter Kristi død, og at det ikke har funnet sted noen tilsvarende åpenbaringer siden da. Joseph Smith lærte og viste at Skriftens kanon er åpen.11 Skriftens kanon er faktisk åpen på to måter, og fortsatt åpenbaring er avgjørende for begge disse.
For det første, Joseph Smith forkynte at Gud vil lede sine barn ved å gi nye tilføyelser til de kanoniske Skrifter. Mormons bok er en slik tilføyelse. Det er også åpenbaringene i Lære og pakter og Den kostelige perle. Fortsatt åpenbaring er nødvendig for at vi skal motta det Herren vil vi skal forstå og gjøre i vår tid og vår situasjon.
For det annet, fortsatt åpenbaring åpner de kanoniske Skrifter når leserne, under Den hellige ånds innflytelse, finner ny mening og veiledning i Skriftene for sin personlige situasjon. Apostelen Paulus skrev at «hele Skriften er innåndet av Gud» (2 Timoteus 3:16; se også 2 Peter 1:21) og ingen vet «hva som bor i Gud, [uten] å ha Guds Ånd» (1 Korinterbrev 2:11, Joseph Smiths oversettelse, ikke på norsk). Dette betyr at vi, for å forstå Skriftene, trenger personlig inspirasjon fra Herrens ånd til å opplyse vårt sinn. Følgelig oppmuntrer vi våre medlemmer til å studere Skriftene og ved bønn søke inspirasjon til selv å forstå dem. Den største kunnskap tilegnes ved personlig åpenbaring gjennom Den hellige ånd.
Jesus forkynte: «Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter» (Matteus 7:20). For meg, for utallige andre troende og mange iakttagere er fruktene gode – gode for medlemmene, gode for deres familier, gode for deres samfunn og for deres land. De forsyninger og tjenester til en verdi av millioner av dollar som Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og dens medlemmer i stillhet effektivt bidrar med under tragedier som jordskjelvet på Haiti i januar 2010, er bevis på denne kjensgjerning.
Som apostel er jeg kalt til å være et vitne om Kristi lære, Kristi verk og Kristi myndighet i hele verden. I denne egenskap bærer jeg vitnesbyrd om sannheten av disse forutsetninger i vår tro.
Fullstendig engelsk tekst finnes på www.lds.org/fundamental-premises-of-our-faith.
Fotoillustrasjon: Craig Dimond © IRI. Detalj fra Kristus og en gutt, av Carl Heinrich Bloch, kopiering ikke tillatt
Det første syn, av Gary L. Kapp, kopiering ikke tillatt
Fotoillustrasjon: Laureni Fochetto
Fotoillustrasjon: Ruth Sipus