Nye håndbøker presentert under verdensomspennende opplæring
President Thomas S. Monson og medlemmer av De tolv apostlers quorum presenterte Kirkens nye håndbøker og noen av de viktige endringene de inneholder, under en verdensomspennende opplæring for ledere 13. november 2010.
Lederskapsopplæringen som presenterte de nye håndbøkene – Håndbok 1 – Stavspresidenter og biskoper og Håndbok 2 – Kirkens administrasjon – ble overført på 22 språk til ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene i 95 land.
Sendingen er tilgjengelig på LDS.org på www.lds.org/leadership-training.
En ny verdensomspennende opplæring for ledere vil bli holdt i februar 2011 for å fokusere på detaljer rundt stavspresidenters og biskopers ansvarsoppgaver, arbeidet i quorumer og hjelpeorganisasjoner og de spesielle utfordringene i enheter med for få medlemmer og ledere til å gjennomføre Kirkens fulle programmer.
Håndbøkenes viktighet
«Håndbøkene gir trygghet,» sa president Monson, og minnet om at avvik kan snike seg inn i Kirkens programmer når ledere ikke er godt nok kjent med Kirkens retningslinjer og fremgangsmåter. «De vil være til velsignelse for dere og dem dere tjener, dersom dere leser dem, forstår dem og følger dem.»
Håndbøkene gjør ting enklere og mer tilpasningsvennlig for å unngå to store faremomenter, ifølge president Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum.
Det første faremomentet er å begrense Den hellige ånds innflytelse med Kirkens programmer. «Det er et åndelig arbeid vi driver med,» sa han, «og et åndelig arbeid må veiledes av Ånden.»
Det andre faremomentet er å «etablere Kirken uten å etablere evangeliet», sa han. «Kirken må være en del av medlemmenes liv, og evangeliet må finnes i medlemmenes hjerte.»
Viktige forandringer
Det meste av teksten i Håndbok 1 – Stavspresidenter og biskoper er uendret fra 2006-oppdateringen av Kirkens instruksjonshåndbok, bok 1. Instruksjoner som har kommet i brev fra Det første presidentskap siden den gang, er innlemmet, kapitlene om stavspresidentens og biskopens plikter er forkortet og tydeliggjort, og endel av stoffet er omorganisert for å gjøre det lettere å finne.
Endringene i Håndbok 2 – Kirkens administrasjon er mer omfattende. En prinsippbasert tilnærming har til hensikt å forenkle Kirkens programmer og tillate endel lokale tilpasninger der det er nødvendig, uten å ofre ensartetheten i retningslinjene, fremgangsmåtene og programmene.
Andre endringer å merke seg er reduksjonen i biskopens arbeidsbelastning ved å styrke den rolle menighetsrådet og dets medlemmer spiller, muligheten for å øke menighetsrådsmøtenes hyppighet, en tydeliggjøring av Kirkens misjon, innlemmelse av arbeidet i menighetens velferdskomité i de samtaler som foregår i prestedømmets utøvende komité (hvor Hjelpeforeningens president kan inviteres til å delta ved behov) og menighetsrådet, opphør av en fast aktivitetskomité i menigheten og behandling av aktiviteter i menighetsrådet, og andre endringer.
Kirkens misjon
De nye håndbøkene oppklarer forvirring rundt det som Det første presidentskap i 1981 kalte Kirkens tredelte misjon – forkynnelse, fullkommengjørelse og forløsning.
Håndbok 2, avsnitt 2.2, bekrefter Det første presidentskaps intensjon i 1981 om at disse tre delene hører inn under ett stort arbeid. Det lyder: «Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble organisert av Gud for å hjelpe til med hans arbeid for å tilveiebringe hans barns frelse og opphøyelse» (se Moses 1:39).
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum advarte mot å vie «for stor oppmerksomhet til definisjoner og grensene mellom disse tre delene av Herrens verk» eller å «utelukke andre viktige elementer som å hjelpe de fattige».
Han sa: «Det generelle prinsippet i avsnitt 2.2 er at ”Kirkens programmer og aktiviteter har til hensikt å støtte opp under og styrke enkeltpersoner og familier”.»
Ensartethet og tilpasning
Prinsippene og læresetningene som finnes i de første tre kapitlene av Håndbok 2, «er grunnleggende for Kirkens administrasjon og må ligge til grunn for alt [ledere] gjør», sa eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum. De andre kapitlene i boken, spesielt et nytt kapittel som heter «Ensartethet og tilpasning», forklarer på den annen side hvor Kirkens retningslinjer og programmer kan tilpasses.
Dette kapitlet «fastslår tydelig hvilke saker som må være ensartet overalt i Kirken», og «inneholder særdeles viktige prinsipper for hvilke omstendigheter som kan berettige … lokal tilpasning,» sa eldste Cook.
Tilpasninger kan for eksempel med fordel gjøres i hjelpeorganisasjonenes bemanning og programmer og i format og hyppighet på lederskapsmøter og aktiviteter. Omstendigheter det må tas hensyn til, er familienes omstendigheter, transport og kommunikasjon, få medlemmer og sikkerhet.
«Når de overveier hvilke tilpasninger som er på sin plass, skulle ledere alltid søke Åndens veiledning og rådføre seg med sin nærmeste presiderende autoritet,» sa eldste Cook.
Veien fremover
Mens han ledet en paneldiskusjon foreslo eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum at det å studere instruksjonene ett kapittel om gangen og drøfte prinsippene på rådsmøter, kan føre til mer meningsfylt læring.
Dersom ledere har spørsmål angående retningslinjer og programmer som ikke kan besvares av håndbøkene, skulle de drøfte dem med sin presiderende prestedømsleder, rådet eldste Oaks. Hvis det finnes uoppklarte spørsmål, sa han, «skulle bare de høyeste prestedømsledere kontakte Det første presidentskaps kontor».