Budskap fra Det første presidentskap
Herren trenger misjonærer
På generalkonferansen i oktober ba jeg om flere misjonærer. Enhver verdig og skikket ung mann skulle forberede seg til å utføre en misjon. Denne tjenesten er en prestedømsplikt – en forpliktelse Herren forventer av oss som er gitt så mye. Unge menn, jeg oppfordrer dere til å forberede dere til misjonærtjeneste. Hold dere rene og verdige til å representere Herren. Hold dere sunne og sterke. Studer Skriftene. Delta i Seminar og Institutt der hvor dette er tilgjengelig. Gjør dere kjent med misjonærhåndboken Forkynn mitt evangelium.
Søstre, selv om dere ikke har det samme prestedømsansvar som de unge mennene til å reise på heltidsmisjon, yter dere også verdifulle bidrag som misjonærer, og vi er takknemlige for deres tjeneste.
Til de modne brødre og søstre i Kirken, jeg minner om at Herren trenger mange, mange flere av dere som heltidsmisjonærer. Hvis dere ennå ikke er i den fasen av livet hvor dere kan reise ut som misjonærektepar, oppfordrer jeg dere til å forberede dere nå til den dagen, dersom omstendighetene tillater det, da du og din ektefelle kan gjøre det. Få andre muligheter vil by seg i livet hvor dere kan nyte den gode ånd og tilfredsstillelse som kommer av å utføre heltidstjeneste sammen i Mesterens verk.
Noen av dere er kanskje sjenerte av natur eller føler dere utilstrekkelig til å kunne ta imot et slikt kall. Husk at dette er Herrens verk, og når vi går Herrens ærend, har vi krav på Herrens hjelp. Herren vil forme ryggen i forhold til byrden som blir lagt på den.
Andre, som er verdige til å tjene, føler kanskje at de har viktigere prioriteringer. Jeg husker godt Herrens løfte: «Den som ærer meg, vil jeg ære» (1 Samuel 2:30). Ingen av oss kan ære vår himmelske Fader og vår Frelser mer enn ved å virke som en selvoppofrende, medfølende misjonær.
Et eksempel på slik tjeneste var Juliusz og Dorothy Fussek, som ble kalt på misjon til Polen. Bror Fussek var født i Polen. Han snakket språket. Han elsket folket. Søster Fussek var engelsk og visste lite om Polen og folket der. De stolte på Herren og tok fatt på oppdraget. Arbeidet var ensomt og oppgaven enorm. Det var ikke opprettet noen misjon i Polen på den tiden. Oppdraget ekteparet Fussek fikk, var å berede veien slik at en misjon kunne opprettes.
Ble eldste og søster Fussek fortvilet fordi oppdraget var så enormt? Ikke et øyeblikk. De visste at de var kalt av Gud. De ba om hans guddommelige hjelp, og de viet seg helhjertet til arbeidet.
Etter en tid møtte eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum, eldste Hans B. Ringger, den gang medlem av De sytti, og jeg, ledsaget av eldste Fussek, kirkeminister Adam Wopatka i den polske regjering. Vi hørte ham si: «Deres kirke er velkommen her. Dere kan bygge deres hus, dere kan sende deres misjonærer. Denne mannen,» sa han og pekte på Juliusz Fussek, «har tjent deres kirke vel. Dere kan være takknemlige for hans eksempel og arbeid.»
La oss i likhet med ekteparet Fussek gjøre det vi skulle gjøre i Herrens verk. Da kan vi sammen med Juliusz og Dorothy Fussek gjenta salmistens ord:
«Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
… Din vokter skal ikke slumre.
Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter» (Salmene 121:2–4).
Fotoillustrasjoner: Hyun Gyu Lee, Matthew Reier og Craig Dimond
Fotografier: Howard Collett og David Newman