Redd for forandring
Etter å ha stilt Gud et spørsmål, fant jeg det mot jeg trengte.
Jeg vokste opp som kristen. Selv om familien min aldri var religiøs, lærte min far meg alltid å handle ut fra det jeg vet er sant.
Tidlig i tenårene gjennomgikk jeg mange prøvelser. Etter en ryggoperasjon, mine foreldres skilsmisse, min mors sykdom og at jeg måtte ta meg av en yngre søster, hadde jeg blitt bitter og kynisk. Så, noen måneder før jeg ble 15, kom jeg i kontakt med misjonærene. Eldste Johnson og eldste Chadwick underviste meg om evangeliet.
Jeg leste Mormons bok, men jeg ønsket ikke å gjøre de forandringene som eldstene ba meg gjøre. Jeg sa at forandringene ble for mye for meg, og jeg ba dem nesten om å la meg være i fred. Jeg kikket opp idet jeg uttalte disse ordene og møtte eldste Chadwicks blikk. En tåre rant nedover kinnet hans, og jeg har aldri skammet meg slik jeg gjorde da. Jeg sa jeg skulle ringe dem dagen etter.
Jeg dro hjem fra kirken og leste ferdig Mormons bok for første gang. Så knelte jeg ned, noe jeg aldri hadde gjort før, og spurte Gud om den var sann. Jeg hadde aldri stilt Gud et spørsmål før. Jeg var så redd for forandring. Da jeg hadde sagt «amen», følte jeg ro og fred. Jeg visste at jeg hadde en himmelsk Fader som elsket meg, jeg visste at Mormons bok var sann, og jeg visste at jeg kunne forandre meg.
Ti dager senere ble jeg døpt. Begge foreldrene mine kom i dåpen. Selv om jeg fremdeles er eneste medlem i min familie, har jeg tro på at de også en dag vil knele ned og spørre Gud. Jeg leser Mormons bok for åttende gang nå, og det føles like godt som første gang. Jeg vet at Mormons bok er sann. Den har kraft til å forandre mennesker.