Vi taler om Kristus
Underfull nåde
Jeg er avhengig av Jesu Kristi nåde hver dag.
«På Kirkens møter snakker vi ikke ofte om nåde,» sa min religionslærer ved Brigham Young University, «men vi, som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, tror på nåde.»
Jeg kunne faktisk ikke huske noen leksjoner i Unge kvinner eller Søndagsskolen om nåde, men mine tanker gikk tilbake til koret mitt på videregående skole da vi sang «Amazing Grace» («Underfull nåde»).
Underfull nåde! (O, nåde stor og underfull)
som fant meg i min synd.
Så svak jeg var, men ved Guds ord,
ser jeg som før var blind.1
«Nåde er Guds kraft fra Jesu Kristi forsoning,» forklarte læreren. «Jeg deler nåde i fire krefter: oppstandelse, forløsning, helbredelse og styrkende kraft.» Han fortsatte med å forklare hver kraft, men mine tanker hadde igjen vendt tilbake til mine minner.
Dette skolekoret reiste en gang til California for å delta i en konkurranse under en musikkfestival. Jeg ble syk dagen før avreise, og min såre hals betydde at jeg ikke kunne synge med koret under festivalen – eller hvis jeg gjorde det, ville jeg synge dårlig og få vondt. Jeg ba far om en prestedømsvelsignelse og brukte neste dag på å be min himmelske Fader om å gjøre meg frisk.
Jeg forsto det kanskje ikke helt den gangen, da jeg sang «Amazing Grace» med fullstendig frisk hals under festivalen, at jeg sang nettopp om den kraften som hadde helbredet meg dagen før. Frelserens forsoning hadde velsignet meg den dagen. Hans nåde var kilden til at jeg ble helbredet.
«Og han skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer» (Alma 7:11).
I likhet med mange førsteårs-studenter etter videregående skole, ble jeg overveldet av fagene og utfordringene ved å være hjemmefra, og også å skulle dele rom med fem andre.
Det var da jeg lærte å forstå den styrkende og store kraft av Guds nåde. Jeg tilbragte dagene med å arbeide og studere, men var også avhengig av daglige bønner, hvor jeg tryglet min himmelske Fader om evnen til å fullføre de nødvendige oppgavene. Etter hvert som skoleåret skred frem, oppdaget jeg til min glede at med den styrkende og store kraft i Kristi forsoning kunne jeg ikke bare fungere bra, men også uten vanskelighet.
«Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Filipperne 4:13).
Selv om jeg ennå har til gode å erfare de andre to sidene ved hans nåde – oppstandelsen og fylden av forløsningen – er jeg likevel avhengig av Jesu Kristi forsoning hver dag. Nåde, Guds kraft fra Jesu Kristi forsoning, har helbredet og styrket meg. Når jeg gjør mitt ytterste for å adlyde Guds bud og rette meg etter hans vilje, mottar jeg himmelsk hjelp som langt overgår min egen evne.
«Det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan» (2 Nephi 25:23).
Fotoillustrasjon: Ash Ram