Jeg følte jeg skulle komme
Aldo Fabio Moracca, Nevada, USA
To og et halvt år etter at jeg var blitt døpt i Buenos Aires, Argentina, lød fremdeles ordene til en av eldstene som hadde undervist meg, i mine ører: «Jeg vet du er misjonær.» Jeg husket også det kraftfulle svaret jeg hadde fått da jeg ba for å få vite om den følelsen jeg hadde virkelig var riktig. I en alder av 20 visste jeg at jeg skulle forberede meg til misjon.
Men hvordan kunne jeg være misjonær? Jeg var ikke som de engleaktige unge mennene som hadde undervist meg i evangeliet. Og hvordan kunne jeg slutte i jobben min? Hvor skulle jeg bo når jeg kom hjem igjen? Det hadde vært veldig vanskelig å finne det stedet jeg hadde, selv om det bare var et lite rom på baksiden av en annens hus.
På vei hjem en kveld meldte disse følelsene og denne tvilen seg igjen. Da jeg kom hjem, prøvde jeg å ta en avgjørelse. Jeg bestemte meg for å knele ned og be om hjelp. Da jeg gjorde dette, fikk jeg en sterk følelse av at jeg skulle oppsøke Leandro, en venn som hadde vært en stor støtte for meg i vanskelige tider.
Men tanken på å vekke ham midt på natten fikk meg til å forkaste ideen. Jeg visste at han sto tidlig opp for å dra på arbeid, og jeg våget ikke banke på hos ham på dette tidspunktet. Jeg kjempet imot tanken, men følte fremdeles at jeg skulle oppsøke ham. Likevel valgte jeg å ignorere det.
I stedet valgte jeg å gå rundt kvartalet for å trekke litt frisk luft. Men da jeg husket at jeg hadde latt døren min stå åpen, gikk jeg hjemover igjen. Da jeg gikk inn, så jeg Leandro sitte i rommet mitt. Ånden kom over meg, og jeg følte meg andpusten. Med nesten kvalt røst på grunn av bevegelse spurte jeg: «Hva gjør du her?»
«Jeg vet ikke,» sa han. «Jeg følte bare at jeg skulle se til deg.»
Jeg fortalte ham om mine tvil angående misjon. Han bar vitnesbyrd for meg og oppmuntret meg. Deretter hjalp han meg å fylle ut misjonspapirene, som jeg tok med til biskopen neste morgen. To måneder senere mottok jeg mitt kall til Argentina Salta misjon.
Jeg vet at vennen min var et redskap i Herrens hender den kvelden, og av hele mitt hjerte vet jeg at min himmelske Fader lytter til og besvarer bønner som kommer fra et oppriktig hjerte og som gis i en ærlig hensikt.