Få mer ut av generalkonferansen

Av Michael Barber og David Marsh

Undervisningsavdelingen

Selv om vi sier «amen» på slutten av det siste møtet under generalkonferansen, trenger ikke den åndelige festen avsluttes der. Den kan fortsette når vi studerer og anvender læresetningene fra konferansen. I årenes løp har profeter oppmuntret oss til å gjøre nettopp dette. I 1946 ba eksempelvis president Harold B. Lee (1899–1973) medlemmene innstendig om å la konferansetalene «være rettesnor for deres vandel og tale de neste seks måneder». Han forklarte: «Dette er de viktige saker som Herren vil åpenbare for sitt folk i denne tid.»¹

I 1988 gjentok president Ezra Taft Benson (1899–1994) dette rådet da han sa: «Det neste halvåret skulle konferanseutgaven av Lys over Norge stå ved siden av standardverkene, og dere skulle ofte slå opp i den.»²

Da president Thomas S. Monson avsluttet generalkonferansen i oktober 2008, gjentok han hvor viktig det er å studere konferansetalene. Han sa: «Må vi lenge huske det vi har hørt under denne generalkonferansen. Talene som er holdt her, vil bli trykt i neste måneds Ensign og Liahona. Jeg oppfordrer dere til å studere dem og grunne på deres læresetninger.»³

Når du studerer og overveier konferansetalene, hva kan du da gjøre for at de skal være mer meningsfylt i ditt liv? Her er noen forslag som skal hjelpe deg å forberede deg til, å motta og gjøre ifølge de inspirerte ordene:

Forbered deg til å motta inspirasjon. Enten du ser på, lytter til eller leser konferansetalene, må du åpne ditt hjerte og sinn for guddommelig inspirasjon. Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum har sagt at uansett hvor effektivt en taler forkynner, kan «innholdet i et budskap og Den hellige ånds vitnesbyrd likevel bare trenge inn i hjertet hvis mottakeren legger til rette for det». Han forklarte at for å motta inspirasjon kreves det «åndelig, mental og fysisk anstrengelse og ikke bare passiv mottakelse».⁴

Følgende ideer kan hjelpe deg å forberede deg til å bli undervist av Ånden:

Sett av tid, og finn et sted fritt for forstyrrelser der du kan motta åndelige tilskyndelser.
Søk åndelig veiledning gjennom bønn.
Lag en liste over personlig spørsmål eller problemer som du søker svar på.

Forstå budskapene. Levende profeter og apostler underviser, forklarer, formaner, advarer og vitner. Når du studerer deres taler grundig, får du hjelp til å forstå deres budskap mer fullt ut. Her er noen effektive studiemetoder:

Still spørsmål. For eksempel: Hva ønsker Herren at jeg skal lære av dette budskapet? Hvordan gir denne talen meg større forståelse av et prinsipp i evangeliet eller et skriftsted? Hvilke historier brukes for å illustrere prinsipper i evangeliet, og hva lærer jeg av dem?
Skriv et utkast. Vær oppmerksom på hvordan talerens utkast synes å være. Del talen i avsnitt, og skriv et sammendrag som forklarer hovedtanken i hvert avsnitt.
Identifiser forskjellige elementer i talen. Notér deg slike ting som læresetninger, skriftsteder, historier, advarsler, lister, vitnesbyrd, oppfordring til handling og velsignelser som loves når man retter seg etter rettledning.
Studer talen mer enn én gang. Det er nødvendig å studere evangeliets sannheter mer enn én gang for å fatte deres fulle mening og betydning. Hver gang du studerer, noterer du ny innsikt du får.

Handle ifølge det du lærer. Hvis du studerer talene ydmykt og med bønn, vil du se hvordan budskapene angår ditt liv. Du kan få vite hvordan du kan foreta betydelige endringer, ved å stille spørsmål som: Hva ønsker Herren jeg skal gjøre med det jeg lærer? og: Hva har jeg lært som vil hjelpe meg i min familie, i mitt arbeid eller i kall i Kirken? Skriv ned tanker slik at du ikke glemmer dem. Når du gjør dette, vil du bli inspirert til å etterleve læresetningene, og du vil motta de lovede velsignelser.

Generalkonferansen er den tiden da Herren åpenbarer sin vilje for deg gjennom sine tjenere. President Spencer W. Kimball (1895–1985) har sagt om konferansetaler: «Ikke noe annet som er skrevet eller andre bøker enn Kirkens standardverker skulle ha en slik fremtredende plass i deres bokhyller – ikke fordi de er så velskrevet eller nydelig formulert, men på grunn av innholdet som viser veien til evig liv.»⁵