Budskap fra Det første presidentskap
«Han er oppstått»
En profets vitnesbyrd
«Kristendommens klare budskap,» har president Thomas S. Monson forkynt, er at Jesus fra Nasaret oppsto fra de døde. «Oppstandelsens realitet gir alle som én den fred som overgår all forstand» (se Filipperne 4:7).1
I følgende utdrag deler president Monson sitt vitnesbyrd om og sin takknemlighet for Frelserens oppstandelse med oss, og forkynner at fordi Sønnen overvant døden, vil alle Faderens barn som kommer til jorden, leve igjen.
Livet etter jordelivet
«Jeg tror ingen av oss kan fatte den fulle betydning av det Kristus gjorde for oss i Getsemane, men jeg er takknemlig hver eneste dag for hans sonoffer på våre vegne.
I siste øyeblikk kunne han ha snudd. Men det gjorde han ikke. Han steg ned under alle ting så han kunne frelse alle ting. Ved å gjøre det, ga han oss liv etter denne jordiske tilværelse. Han gjenvant oss fra Adams fall.
Min takknemlighet til ham kommer fra dypet av min sjel. Han lærte oss hvordan vi skal leve. Han lærte oss hvordan vi skal dø. Han sikret vår frelse.»2
Dødens mørke drives bort
«I enkelte situasjoner, som ved stor lidelse og sykdom, kommer døden som en barmhjertig engel. Men for det meste tenker vi på den som en fiende av menneskets lykke.
Dødens mørke kan for evig splittes av lyset i åpenbart sannhet. “Jeg er oppstandelsen og livet,” sa Mesteren. “Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.’
Denne forsikringen – ja, denne hellige bekreftelsen – om liv på den andre siden av graven kan godt gi den fred som Herren lovet da han forsikret sine disipler: “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!”»3
Han er ikke her
«Vår Frelser levde igjen. Den mest strålende, trøstende og betryggende av alle begivenheter i menneskenes historie hadde funnet sted – seieren over døden. Smertene og kvalene i Getsemane og på Golgata var utslettet. Menneskehetens frelse var sikret. Adams fall var kompensert.
Den tomme grav den første påskemorgen var svaret på Jobs spørsmål: “Når en mann dør, lever han da opp igjen?” Til alle som kan høre meg, erklærer jeg at når en mann dør, lever han opp igjen. Vi vet det, for vi har den åpenbarte sannhets lys …
Mine kjære brødre og søstre, i vår bitreste sorg kan vi finne den dypeste fred i ordene fra engelen den første påskemorgen: “Han er ikke her, han er oppstått.”»4
Alle skal leve igjen
«Vi ler, vi gråter, vi arbeider, vi leker, vi er glad, vi lever. Og så dør vi …
Og vi ville forblitt døde hvis det ikke var for én mann og hans misjon, ja, Jesus fra Nasaret …
Av hele mitt hjerte og hele min sjel oppløfter jeg min røst i vitnesbyrd som et spesielt vitne og erklærer at Gud virkelig lever. Jesus er hans Sønn, Faderens enbårne i kjødet. Han er vår Forløser, han er vår Mellommann hos Faderen. Han døde på korset for å sone for våre synder. Han ble oppstandelsens førstegrøde. Fordi han døde, skal alle leve igjen.»5
Et personlig vitnesbyrd
«Jeg bærer mitt personlige vitnesbyrd om at døden er beseiret, og at seieren over graven er vunnet. Måtte de ord som ble gjort hellige av Ham som oppfylte dem, bli faktisk kunnskap for alle. Husk dem. Vern om dem. Hold dem høyt i ære. Han er oppstått.»6
Undervis fra dette budskapet
Etter å ha lest sitatene fra president Monsons budskap, så legg merke til vitnesbyrdet han bærer om påskens sanne betydning. Du kan stille familiemedlemmene følgende spørsmål: «Hva betyr det for dere at en levende profet har vitnet om disse sannhetene i dag? Hvordan kan dere anvende dem i deres eget liv?» Overvei å bære vitnesbyrd.
Den tvilende Tomas, av Carl Heinrich Bloch