Eksempler på tro
Cayo og Anthony
Paris i Frankrike
Cayo Sopi og Anthony Linat har vært venner siden barndommen. Cayo, et medlem av Kirken, håpet alltid at Anthony ville bli medlem.
Leslie Nilsson, fotograf
Cayo:
Jeg møtte Anthony for lenge siden. Vi hadde nettopp flyttet til området. Jeg gikk på en ny skole og begynte å få venner. Anthony var en av dem. Vi var kanskje seks eller syv år gamle. Det er morsomt å tenke på det, nå som jeg er 26 år.
Vi spilte et spill som heter Pog. Det er et spill vi spiller i Frankrike – jeg vet ikke om det spilles andre steder. Mens vi spilte, prøvde Anthony å ta en eller to av spillebrikkene mine. Plutselig begynte vi å slåss. Læreren måtte trekke oss fra hverandre. Etter dette tror jeg vi satte enda større pris på hverandre. Vi begynte å gjøre ting sammen – spille videospill, stå på rullebrett og sykle. Litt etter litt begynte vi å tilbringe mer og mer tid sammen.
Mor ønsket alltid at familien vår skulle be. Det var en del av rutinen hjemme. Det samme gjaldt å lese Skriftene. Disse tingene var dypt forankret i oss. En gang overnattet jeg hos Anthony. Mens jeg ba før leggetid, så Anthony meg og spurte hva jeg gjorde. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg sa, bare at vi var på rommet hans og snakket om bønn.
Anthony kom hjem til meg noen ganger, og han så oss lese i Skriftene, velsigne maten og be som familie. Han så oss synge salmer sammen også. Jeg spurte ham en gang eller to om han ville bli med til kirken. Jeg må ha sett av reaksjonen hans at han ikke var så begeistret for tanken på å bli med til kirken. Jeg tenkte: “Det var vel det, antar jeg, og det er synd, men vi får bare fortsette å være gode venner.”
Anthony:
Til å begynne med var jeg litt avmålt med hensyn til Kirken. Jeg forsto ikke så mye, og jeg var litt redd for å snakke med Cayo om hvordan familien hans kom sammen for å be. Så i begynnelsen svarte jeg ikke på invitasjoner. Men litt etter litt føltes det godt. Jeg følte i hjertet at Cayos familie var annerledes enn andre familier.
Cayo:
Etter hvert gikk vi begge videre til andre ting. Vi mistet kontakten med hverandre flere ganger i årenes løp, men vi støtte alltid på hverandre igjen. Som tenåringer ble vi nære venner igjen.
Anthony:
Jeg kunne se at Cayo var annerledes enn de andre vennene mine. Vi gjør alle dumme ting i oppveksten, men Cayo hjalp meg å velge en god vei.
Cayo:
Anthony begynte å bli med familien min til kirken. Deretter utviklet ting seg naturlig, misjonærene brukte mye tid sammen med oss, og Anthony ble ganske godt kjent med Kirken. Han visste hva bønn var, han kunne salmene, han visste alt dette – han var bare ikke medlem.
Anthony:
Fra jeg var 8 til jeg fylte 18 år tenkte jeg mye på å bli døpt. Men det tok meg lang tid fordi jeg hadde mange ting jeg trengte å forandre i livet mitt, selv om jeg prøvde å følge gode prinsipper.
Da jeg var 18, møtte jeg misjonærene hjemme hos Cayo. Misjonærene underviste meg i leksjonene for å forberede meg til å bli døpt. De hjalp meg, og budskapet deres gjorde inntrykk på meg. På denne tiden ble min mor og lillesøster presentert for misjonærene. De ble døpt noen måneder før meg. Jeg ble døpt 10. mars 2007.
Cayo:
Det tok den tiden det tok, mer enn 10 år, men til slutt ble han døpt.
Det er interessant å se hvordan Herren gjør ting. Deretter reiste jeg på misjon til Frankrike, og vi skrev til hverandre. Nå kommer vi til å skille lag fordi Anthony nettopp har blitt gendarm [politimann], og han skal dra til Guyana for å arbeide der i fem år, men jeg er sikker på at vi kommer til å holde kontakten.
Anthony:
Siden jeg ble medlem av Kirken, har jeg gjort det som er nødvendig for å holde meg på den smale sti, og for å dele evangeliet med andre rundt meg. Det er noe veldig enkelt, men evangeliet kan være vanskelig for andre å ta imot og etterleve. Som medlemmer av Kirken, er vi virkelig annerledes enn andre.
Andre medlemmer av familien min hadde vanskelig for å skjønne hvorfor min mor, min søster og jeg gjør oss klar til kirken hver søndag. Jeg kler meg i dress og drar kl. 08.30 for å være i kirken før kl. 09.00, og jeg blir der ofte til kl. 15.00 på grunn av kallet mitt. Jeg liker å snakke med andre medlemmer og finne ut hva som foregår i deres liv. Jeg liker å kunne delta sammen med medlemmene. Det er enestående. Det er viktig å ha folk rundt oss som er medlemmer, å ha samhold og å føle at vi styrker hverandre.
Cayo:
Jeg tror Herren gjør alt han kan for at vi virkelig kan forandre oss, ærlig og inderlig. Å bli en siste-dagers-hellig og en Kristi disippel er ikke bare et spørsmål om å bestemme seg for å tilegne seg visse holdninger. Det er å oppleve en dyptgripende forandring i oss selv. Jeg så denne forandringen i Anthony.
Anthony:
Det er betryggende å vite at jeg har en himmelsk Fader. Det også er betryggende å vite at han sendte sin Sønn Jesus Kristus for å dø for oss – for meg.
Men uansett vet jeg at det er sant. Jeg vet også at Skriftene er sanne. Mormons bok er sann. Jeg er overbevist om det. Kirken er sann. Vi har en sann profet, Thomas S. Monson. De tolv apostler er virkelig kalt av Gud.
Det var noe jeg ikke forsto før, og jeg tror fortsatt ikke jeg forstår det helt. Det er veldig sterkt, og det er en unik følelse.
Cayo Sopi (t.v.) og Anthony Linat (t.h.), går gjennom sitt eget nabolag i en forstad til Paris i Frankrike. De har vært venner siden barndommen.
“Da vi begynte å bli nærere venner, kunne jeg se at Cayo var annerledes enn de andre vennene mine,” forteller Anthony. Med tiden hjalp Cayos eksempel Anthony å bli mer interessert i det gjengitte evangelium.
Cayo og Anthony har planer om å holde kontakten etter at Anthony flytter til Guyana.
“Siden jeg ble medlem av Kirken,” sier Anthony, “har jeg gjort det som er nødvendig for å holde meg på den smale sti, og for å dele evangeliet med andre rundt meg.” Å dele evangeliet med andre er “noe veldig enkelt”, sier han.
Cayo er fortsatt takknemlig for muligheten han hadde til å dele evangeliet med sin venn. “Jeg tror Herren gjør alt han kan for at vi virkelig kan forandre oss, ærlig og inderlig,” sier Cayo. “Jeg så denne forandringen i Anthony.”
Anthony sier at det å finne evangeliet har vært en velsignelse i livet hans. “Det er betryggende å vite at jeg har en himmelsk Fader,” sier han. “Det er også betryggende å vite at han sendte sin Sønn Jesus Kristus.”
“Det er interessant å se hvordan Herren gjør ting,” sier Cayo. Det tok mer enn 10 år før Anthony ble døpt, men i løpet av denne tiden fikk Anthony et sterkt vitnesbyrd.