Å forsvare troen
Av eldste Jörg Klebingat
i De sytti
Herren trenger et folk som er villig og i stand til ydmykt, men bestemt å forsvare Kristus og Guds rike.
Illustrasjoner fra Getty Images
I foruttilværelsen hadde vi handlefrihet, resonneringsevne og intelligens. Der ble vi “kalt og beredt … ifølge Guds forutkunnskap”, og var i utgangspunktet “på samme trinn” som våre brødre og søstre (Alma 13:3, 5). Det var rikelig med anledninger til å vokse og lære.
Lik tilgang til undervisningen i et kjærlig himmelsk hjem førte imidlertid ikke til et ensartet ønske blant oss – vår himmelske Faders åndebarn – til å lytte, lære og adlyde. Slik vi gjør i dag, utøvde vi vår handlefrihet og lyttet med varierende grad av interesse og hensikt. Noen av oss var ivrige etter å lære og adlyde. Med en forestående krig i himmelen, forberedte vi oss til videre utvikling etter vårt førjordiske hjem. Sannheten ble undervist og utfordret. Vitnesbyrd ble båret og latterliggjort, og hver førjordiske ånd valgte enten å forsvare eller ta avstand fra Faderens plan.
Ingen nøytralitet
Til syvende og sist var det ikke noe alternativ i denne konflikten å trekke seg rådvill tilbake til nøytral grunn. Det er det heller ikke i dag. De av oss som var rustet med tro på Jesu Kristi fremtidige forsoning, de som var styrket av vitnesbyrd om hans guddommelige oppgave, de som innehadde åndelig kunnskap og mot til å bruke den til forsvar for hans hellige navn, kjempet i frontlinjene av denne ordkrigen. Johannes underviste at disse og andre tapre ånder har overvunnet Lucifer “i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet (Åpenbaringen 12:11; uthevelse tilføyd).
Ja, løftet om en Frelser og om et blodig Getsemane og Golgata vant den førjordiske krigen. Men vårt førjordiske mot og vitnesbyrd, vår villighet til å forklare, samtale med og overtale andre ånder bidro også til å hindre at usannheter fikk spre seg uten motstand!
Etter å ha fullført en førjordisk tjenesteperiode i hans forsvar, ble vi vitner om hans hellige navn. Da vi hadde vist oss verdige i strid, og Herren følgelig hadde blitt forvisset om vårt hjerte og vårt mot, sa han senere om oss, medlemmer av Israels hus: “Dere er mine vitner” (Jesaja 43:10). La oss spørre oss selv: Gjelder denne erklæringen fremdeles oss i dag?
Vår nåværende kamp
En strid om vår Faders barns sinn, hjerte og sjel raser fortsatt i dag i påvente av Jesu Kristi annet komme. Selv om mange i verden er oppriktig nysgjerrige på Kirkens læresetninger, skiller en stadig voksende avgrunn mellom de ugudelige og rettferdige en verden som med hensyn til moral, er i fritt fall, fra evangeliets gjengitte sannheter. Når ufullkomne, men strevende hellige som søker lys, blir anklaget for å følge mørke, når deres gode hensikter og gjerninger erklæres å være bitre (se Jesaja 5:20), er det noe rart at spottende fingre rettes mot Herrens gjenopprettede kirke og hans trofaste tjenere? (se 1 Nephi 8:27).
President Thomas S. Monson har sagt: “Vi lever i en tid hvor vi er omgitt av mye som har til hensikt å lokke oss ut på veier som kan føre til vår fortapelse. For å unngå disse veiene kreves det besluttsomhet og mot.”
Passivt, likegyldig medlemskap er ikke nok i denne konflikten i de siste dager! President Monson fortsatte: “I vårt daglige liv er det nesten ikke til å unngå at vår tro vil bli trukket i tvil… Har vi moralsk mot til å stå fast ved vår tro, selv om det innebærer at vi må stå alene?”1
Til tross for den permanente bakgrunnsstøyen som kommer fra den store og rommelige bygningen (se 1 Nephi 8:26-27), er vi fast bestemt på å gå standhaftig langs den mindre beferdede veien?2 Er vi både villige og i stand til å engasjere oss i dannet diskusjon med dem som har ærlige spørsmål? Er vi i stand til og villige til å forklare og forsvare Jesu Kristi gjenopprettede kirkes læresetninger uten å ty til strid?
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum rådet oss til å kunne være uenige uten å være ubehagelige, og sa: “Selv når vi prøver å være saktmodige … må vi ikke gå på akkord med eller utvanne vår plikttroskap mot sannhetene vi forstår.”3
Bli tapper
La oss tenke nøye gjennom president Monsons oppfordring: “Når vi først har fått et vitnesbyrd, er det vår plikt å dele dette vitnesbyrdet med andre… Måtte vi alltid være tapre og beredt til å stå for det vi tror på, og om vi må stå alene, måtte vi gjøre det tappert, styrket ved kunnskapen om at vi aldri er alene når vi står sammen med vår Fader i himmelen.”4
Medlemskap i Kirken alene gir ikke automatisk et tappert vitnesbyrd om Kristus og hans gjenopprettede kirke. Herren lærte oss å la vårt lys skinne ved etterlevelse av evangeliet, men noen medlemmer holder sitt medlemskap hemmelig ved å sette sitt lys under en skjeppe. Noen svarer på spørsmål som dukker opp om evangeliet, men nøler med å vitne og invitere. Andre ser faktisk etter muligheter til å dele evangeliet med andre, og gjør det med glede. Hvor mange av oss er proaktive og tapre forsvarere av troen?
For å beholde og gjenvinne terreng i dagens ordkrig, trenger Herren et folk som er både villig og i stand til ydmykt, men bestemt å forsvare Kristus, hans levende orakler, profeten Joseph Smith, Mormons bok og Kirkens normer. Han trenger et folk som alltid er “beredt til å forsvare [seg] for enhver som krever [dem] til regnskap for det håp som bor i [dem]” (1 Peter 3:15). Han trenger en hærskare av trofaste siste-dagers-hellige som er villige, på en ydmyk og kjærlig måte, til å bære vitnesbyrd om sannheten når et hvilket som helst aspekt av det gjengitte evangelium blir utfordret!
Kaptein Moronis eksempel
Hvis du føler deg uskikket som en tapper forsvarer av sannhet i vår tid, er du ikke alene. De fleste av oss føler det slik til en viss grad. Likevel finnes det enkle ting vi kan gjøre for å utvikle både evne og selvtillit.
I Mormons bok leser vi at kaptein Moroni hadde “beredt folkets sinn til å være trofaste mot Herren sin Gud” (Alma 48:7). Han innså at den første forsvarslinjen var et liv som er bygget på en grunnvoll av personlig lydighet. I tillegg bygget han “små festninger … kastet opp jordvoller … og … bygget stenmurer omkring dem” (vers 8). Ikke bare tok han noen åpenbare defensive forholdsregler, men han styrket også strategisk “deres svakeste festningsverker” (vers 9). Hans forholdsregler var så vellykkede at hans fiender ble “overmåte forbauset” (Alma 49:5) og ikke var i stand til å utføre sine onde planer.
Du spør kanskje: “Kan en som er så svak som jeg, være en tapper forsvarer av Kristus og hans gjengitte evangelium?” Din antatte svakhet kan bli til styrke når du forstår at alt Herren i utgangspunktet krever, er “hjertet og et villig sinn” (L&p 64:34). Utrustet med en modig ånd, er verdens “små og enkle” hans favorittrekrutter. Husk at ved “meget små midler” fryder han seg over å gjøre “de vise til skamme” (se Alma 37:6, 7). Hvis du er villig til å dele og forsvare det gjengitte evangelium og dets ledere og læresetninger, kan du vurdere følgende forslag.
1. Vite hvem og hva jeg skal forsvare. En solid forsvarsstrategi er grunnlaget for et solid angrep. Selv om du ikke effektivt kan forsvare det du vet lite eller ingenting om, vil du ikke forsvare det hvis du ikke virkelig bryr deg. Akkurat slik en leiekar, som blir betalt for å passe sauene, vil trekke seg tilbake eller flykte ved første tegn til vanskeligheter, vil du ikke holde forsvarslinjen særlig lenge hvis du ikke har en åndelig overbevisning om at din sak er rettferdig og sann. For å vitne om og forsvare Kristus og hans kirke, må du vite at han lever og at dette er hans gjenopprettede kirke!
De som kjenner og etterlever evangeliet, er fylt med både forståelse og en brennende overbevisning som kommer av verdighet og personlig erfaring. De er bedre forberedt til å vitne om sannheten enn dem som bare har vært opptatt av å lære å gi svarene.
2. Evaluér dine festningsverker. Følg kaptein Moronis eksempel. Vurder ærlig sterke og svake sider ved din forståelse av evangeliet. Er du et godt eksempel ved å leve et Kristus-lignende liv? Er du i stand til å finne svar på spørsmål ved å granske Skriftene? Føler du deg trygg på å bære ditt vitnesbyrd? Kan du svare på spørsmål om Kirkens læresetninger, selv de som er litt mer krevende å forklare, ved å anvende Skriftene? Er du forberedt på å si: “Jeg vet ikke, men jeg skal finne det ut,” eller til å henvise andre til steder hvor de kan finne svar? Kan det hende at flittig studium vil hjelpe deg å få den selvtilliten og det motet du ønsker?5
3. Styrk dine festningsverker. Med en evaluering av dine doktrinære “festningsverker”, kan du innlede et konsentrert og langsiktig studium med sikte på å la det svake bli til styrke for deg (se Ether 12:27). Svar på Moses’ anrop: “Gid alt Herrens folk var profeter! Gid Herren ville legge sin Ånd på dem!” (4 Mosebok 11:29). Trett Herren med anmodningen om at han for hver skje med daglig innsats, må overøse dine forsvarsmurer med jord.
Les ydmykt Skriftene om og om igjen. Ikke bare nipp til kjente historier med sugerør. Nyt dem. Vurder å føre doktrinære studienotater og stadig gjøre tilføyelser til dem. For hvert emne kan du vurdere å kartlegge og deretter lære noen skriftsteder utenat i logisk rekkefølge for å underbygge dine egne tanker og læresetninger. Eldste Richard G. Scott (1928-2015) i de tolv apostlers quorum sa: “Når skriftsteder brukes slik Herren har sørget for å få dem nedskrevet, har de en indre kraft som ikke bringes videre når de omskrives.”6
Vurder å lære utenat noen sitater av profeter og apostler. Den hellige ånd kan bare “minne [deg] om” det du har lært i utgangspunktet (se Johannes 14:26). Sann Kristus-sentrert kunnskap om læren kombinert med “[hans] Ånds sverd” (L&p 27:18) er det beste forsvar og det beste angrepsvåpen du har.
4. Øv! Kirkens heltidsmisjonærer oppfordres til å rollespille for å forberede seg på situasjoner de kan komme opp i. Fordi du kan bli bedt om å forsvare Kirken eller forklare dens lære på de mest uventede tider eller steder, bør du vurdere å følge misjonærenes eksempel ved å forberede deg åndelig før du har en samtale i virkeligheten (se Moses 3:5, 7). Rollespill før du befinner deg i situasjoner der du underviser eller forsvarer evangeliets normer. Enten du er alene eller sammen med familie eller venner, kan du stille hypotetiske spørsmål og så besvare dem! Etter hvert som du blir mer og mer forberedt, vil du få “sterkere og sterkere” selvtillit som et vitne om Kristus (se Helaman 3:35). Begynn med korte og enkle svar. De vil være tilstrekkelige i de fleste situasjoner. Men du kan også styrke ditt forsvar enda mer ved å studere beslektede skriftsteder og forbinde forskjellige læresetninger.
5. Se etter anledninger. Når du har forberedt deg på denne måten, kan du be om anledninger til ydmykt, men frimodig å dele og, om nødvendig, forsvare evangeliet. Husk at “motløshet ikke er fravær av tilstrekkelighet, men fraværet av mot”.7 Be om at du må kunne elske vår himmelske Faders barn i og utenfor Kirken tilstrekkelig til å dele og forsvare evangeliets normer. Be om at du aldri må oppleve likegyldighet eller resignasjon med hensyn til egne blindsoner om læren, men med tro på Kristus arbeide for å overvinne dem.
Husk at selv et barn kan forsvare Kristus på lekeplassen ved å bære et enkelt vitnesbyrd, at du ikke behøver å være lærd i evangeliet for å være et vitne om sannheten, at du ikke trenger å ha alle svarene, at det er greit å noen ganger si: “Jeg vet ikke” eller “Disse mysterier [er] ennå ikke fullstendig tilkjennegitt for meg, derfor sier jeg ikke mer om det” (Alma 37:11). Å ikke skamme seg ved Kristi evangelium (se Romerne 1:16) er mer enn bare å ignorere eller utholde halvsannheter og falske påstander. Det innebærer å kjenne og forsvare læren! Hvis vi forholder oss tause, la det ikke være av frykt, men fordi vi følger en tilskyndelse (se for eksempel Alma 30:29).
Stå som et proaktivt vitne
Hvis du fortsetter å forsvare Jesu Kristi evangelium, vil “tro, håp, kjærlighet og omsorg med øyet fullt og helt vendt mot Guds ære, [gjøre deg] skikket til arbeidet” (L&p 4:5). La oss her tenke på at Kristus var ydmyk, men aldri svak – at han inviterte, men også irettesatte, og at han også sa: “Den som har stridighetens ånd, er ikke av meg” (3 Nephi 11:29).
Mens en ugudelig verden fortsetter å bryte Guds moralske og doktrinære normer, stoler Kristus på at selv den minste av de hellige er et levende vitne om hans navn.
President Gordon B. Hinckley (1910-2008) minnet oss om at “det er ikke nok bare å være god. Du må være god for noe. Du må bidra med noe godt til verden. Verden må være et bedre sted fordi du er der… I denne verden som er så fylt av problemer, så konstant truet av mørke og onde utfordringer, kan og må du heve deg over middelmådighet, over likegyldighet. Du kan engasjere deg og tale med en sterk røst for det som er rett.”8
Hvis du ønsker å være et vitne om det gjengitte evangelium, kan du slutte deg til den siste-dagers hær av vitner ved å la ditt lys skinne! Måtte din etterlevelse av evangeliet og ditt forsvar av det samme evangelium gjenspeile dybden av din omvendelse til Jesus Kristus.