Bare les og be
Da jeg var 17 år, fortalte en venn av meg at hun var mormon. Den gangen hadde jeg ingen anelse om hva en mormon var. Mor og far tvang meg ikke til å gå i kirken, så jeg visste ikke mye om Bibelen eller om Gud, og jeg ønsket det ikke heller. Jeg sa til vennen min: “Hvis jeg ønsker å vite noe om den, skal jeg finne det ut på egenhånd.”
Da hun skjønte at jeg ikke var så opptatt av Kirken, ga hun meg bare en Mormons bok. Så ba hun meg om å lese den og be angående den. Hun presset meg ikke og ble ikke skuffet over at jeg ikke ønsket å høre om Kirken. Hun ønsket bare at jeg skulle lese og be.
Senere den kvelden, da jeg åpnet boken, la jeg merke til vitnesbyrdet hennes foran i boken. Da jeg leste det, følte jeg at jeg burde lære mer om denne boken. Så jeg begynte fra 1 Nephi. Jeg klarte ikke å legge boken fra meg. Jeg måtte vite mer.
Kort tid senere ble jeg med på en familiens hjemmeaften sammen med familien hennes der de underviste meg om Jesu Kristi evangelium. Selv om jeg ikke visste noe om evangeliet, syntes alt sammen å gi mening. Etter hvert som jeg lærte mer, endret min holdning til Kirken, Gud og Jesus Kristus seg. For en gangs skyld ønsket jeg å gjøre det Gud ville at jeg skulle gjøre. Snart ble jeg undervist av misjonærene og døpt og bekreftet som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Mormons bok forandret livet mitt. Når jeg ser tilbake, kan jeg se hvordan Den hellige ånd hjalp meg å ønske å lære mer. Evangeliet hjalp meg å vite hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hvor jeg kan komme hvis jeg er trofast. Jeg er takknemlig for min venn som delte det med meg og viste meg at en ekte venn deler evangeliets sannheter med andre.