Evangeliets vei til lykke

September 2017

Evangeliets vei til lykke

Av eldste Jeffrey R. Holland

i De tolv apostlers quorum

Fra en tale holdt under en andakt, “Living after the Manner of Happiness”, ved Brigham Young University – Idaho, 23. september 2014. Du finner hele talen på engelsk på web.byui.edu/devotionalsandspeeches.

Jesus Kristus er “veien, sannheten og livet”. Ingen oppnår sann lykke uten gjennom ham.

I en setning jeg er sikker på at dere har hørt mange ganger, sa profeten Joseph Smith (1805-1844) en gang: “Lykke er hensikten og formålet med vår eksistens; og lykkelige vil vi også til slutt bli hvis vi følger den vei som fører til lykke”.¹

Det er denne verdige søken etter lykke jeg ønsker å tale om. Legg merke til at jeg sa “søken etter lykke”, ikke lykke i seg selv. Husk profeten Josephs uttrykksmåte: Han snakket om veien som fører til lykke som nøkkelen til å nå dette målet.

Dette er ingen ny søken. Det har vært en av menneskehetens grunnleggende beskjeftigelser gjennom alle tidsaldre. Et av de største intellektuelle sinn den vestlige verden noen gang har sett, sa en gang at lykke er meningen og hensikten med livet, og menneskets være eller ikke være.²

Det var Aristoteles, men legg merke til hvor godt uttalelsen hans samsvarer med profeten Josephs – nesten akkurat samme formulering. I de første linjene av den amerikanske uavhengighetserklæringen udødeliggjorde Thomas Jefferson våre personlige og politiske ønsker ved for alltid å forbinde (i hvert fall i USA) de tre store uavhendelige rettighetene “Liv, frihet og streben etter lykke”. Men legg merke til i denne storartede troikaen at det ikke er lykke som er en rettighet (slik liv og frihet er det) men snarere streben etter lykke.

Hvordan “streber” vi så etter lykke, særlig når vi er unge og uerfarne og kanskje litt engstelige, og livet ligger foran oss som et ubestigelig fjell? Vi vet i hvert fall én ting sikkert: Lykke er ikke lett å finne ved å løpe rett mot den. Den er som regel for unnvikende, for forbigående og for ubestemmelig. Hvis dere ikke har lært det allerede, vil dere i årene fremover lære at lykken som oftest kommer til oss når vi minst venter det, når vi er opptatt med å gjøre noe annet. Lykken er nesten alltid et biprodukt av en annen bestrebelse.

Henry David Thoreau, en av mine favorittforfattere fra min tid på universitetet, sa: “Lykke er som en sommerfugl. Jo mer du jager den, desto mer vil den unnvike deg, men hvis du fokuserer på andre ting, vil den komme og sette seg mykt på skulderen din.”³ Dette er noe av det virkelig ironiske i evangeliet, som ofte ikke synes innlysende, i likhet med “de siste [skal bli] de første” (Matteus 19:30; L&p 29:30) og å “miste sitt liv for å finne det” (se Matteus 16:25). Evangeliet er fylt med den slags ironi og rariteter, og jeg tror søken etter lykke er en av dem. Hvordan optimaliserer vi så vår mulighet til lykke uten å jage den så direkte at vi bommer på den? La meg se etter svar i en ytterst bemerkelsesverdig bok.

Hvordan leve “på en måte som [bringer] lykke”

De første 30 årene av historien i Mormons bok er ingen trivelig historie. Fiendtligheten i familien til Lehi og Sariah ble så intens at de to halvdelene av familien skilte lag, med én gruppe som flyktet enda lenger inn i ødemarken i frykt for sitt liv og for å unngå å bli offer for de andres blodtørstige motiver. Mens den første gruppen beveget seg inn i ukjent terreng for å finne trygghet og skape et liv for seg selv som best de kunne, sier profeten og lederen for denne nephittiske halvdelen av familien at de “levde på en måte som bragte lykke” (2 Nephi 5:27).

I lys av det de nettopp hadde vært igjennom i 30 år, og med det vi vet fortsatt ventet dem av fremtidige prøvelser, virker en slik kommentar nesten smertefull. Hvordan kunne noe av dette beskrives som noe i nærheten av “lykke”? Men Nephi sier ikke at de var lykkelige, selv om det er tydelig at de var det. Han sier at de “levde på en måte som bragte lykke”. Jeg ønsker at du skal forstå at det finnes en fantastisk nøkkel i dette uttrykket som kan åpne for dyrebare velsignelser i resten av ditt liv.

Jeg tror ikke Gud i sin herlighet eller himmelens engler eller profetene på jorden har til hensikt å gjøre oss lykkelige hele tiden, hver dag og på alle måter, gitt de vanskeligheter og prøvelser dette jordelivet skulle inneholde. Som president James E. Faust (1920-2007), annenrådgiver i Det første presidentskap, en gang uttrykte det: “Lykken blir ikke gitt oss i en pakke som vi bare kan åpne og forbruke. Ingen er noensinne lykkelig 24 timer i døgnet, syv dager i uken.”⁴

Men min oppmuntring til dere er at i Guds plan kan vi gjøre mye for å finne den lykken vi ønsker oss. Vi kan ta visse forholdsregler, vi kan utvikle visse vaner, vi kan gjøre visse ting som Gud og historien forteller oss vil føre til lykke, med tillit til at hvis vi lever på en slik måte, er det mye mer sannsynlig at denne sommerfuglen vil lande på skulderen vår.

Kort sagt: deres beste sjanse for å være lykkelig, er å gjøre de tingene som lykkelige mennesker gjør, leve slik lykkelige mennesker lever, og så gå den veien som lykkelige mennesker går. Hvis dere gjør det, forbedres sjansene for å finne glede i uventede øyeblikk, for å finne fred på uventede steder, og for å få hjelp av engler når dere ikke engang visste at de visste at dere fantes, vokse eksponensielt. Her er fem måter vi kan leve “på en måte som [bringer] lykke”.

Etterlev evangeliet

Fremfor alt annet er den største lykke, sann fred og noe i nærheten av den glede som Skriftene beskriver, først og fremst og for alltid å finne ved å etterleve Jesu Kristi evangelium. Mange andre filosofier og trosretninger har blitt prøvd. Faktisk tror jeg trygt jeg kan si at så godt som enhver annen filosofi og trosretning har blitt prøvd gjennom århundrene. Men da apostelen Tomas stilte Herren det spørsmålet unge mennesker ofte stiller i dag: “Hvordan kan vi da vite veien?”– som for mange betyr: “Hvordan kan vi vite hvordan vi kan bli lykkelige?” – ga Jesus svaret som gir gjenlyd fra evighet til all evighet:

“Jeg er veien og sannheten og livet…

Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre…

Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det” (Johannes 14:5–6, 13–14).

Hvilket løfte! Lev på min måte, etterlev min sannhet, lev mitt liv – lev på denne måten som jeg viser dere og underviser dere – og hva som helst dere ber om, vil bli gitt dere, og det dere søker, skal dere finne, herunder lykke. Noe av velsignelsen kan komme snart, noe kan komme senere, og noe vil kanskje ikke komme før i himmelen, men det vil komme – alt sammen. Hvilken oppmuntring dette er etter en sørgmodig mandag eller en tårevåt tirsdag eller en tung og slitsom onsdag! Og det er et løfte som ikke kan oppfylles på noen annen måte enn ved hengivenhet til evig sannhet!

Som den nyordinerte eldste David O. McKay (1873-1970) sa for nesten et helt århundre siden, at i motsetning til tilfredsstillelse, nytelse eller en eller annen form for spenning, “finnes sann lykke bare langs [evangeliets] godt opptråkkede sti, smal som den er … og snever som den er, som fører til evig liv.”⁵ Så elsk Gud og hverandre, og være trofaste mot Jesu Kristi evangelium.

Velg lykke

For det annet, lær så raskt som mulig at svært mye av deres lykke ligger i deres egne hender, ikke i hendelser eller omstendigheter eller hell eller uhell. Det var noe av det kampen om handlefrihet sto om i de førjordiske råd i himmelen. Vi har valg, vi har viljestyrke, vi har handlefrihet, og vi kan velge, om ikke lykke i seg selv, så å leve på en måte som gir lykke. USAs president Abraham Lincoln hadde mye å være misfornøyd med i den vanskeligste tjenesteperioden en amerikansk president noensinne har opplevd, men til og med han sa at “folk flest er omtrent så lykkelige som de bestemmer seg for å være”.⁶

Lykken kommer først av det som kommer inn i hodet, lenge før det kommer i hånden. Joseph Smith levde “på en måte som bragte lykke” i en svært vanskelig situasjon da han skrev fra Liberty fengsel til dem på utsiden som også var ofre for stor urett og forfølgelse:

“La alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn…

Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer” (L&p 121:45-46).

“La alltid dine tanker være prydet med dyd.” Det er ikke bare gode råd mot vår tids pest, pornografi, men det er også gode råd for alle slags tanker i evangeliet, gode tanker, konstruktive tanker og håpefulle tanker. Disse trosfylte tankene vil forandre deres syn på livets problemer og hvordan dere finner løsninger på dem. “Herren krever hjertet og et villig sinn” (L&p 64:34), sier åpenbaringen.

Altfor ofte har vi trodd at det bare kom an på hjertet. Det gjør det ikke. Gud forventer også et villig sinn i søkenen etter lykke og fred. Bruk hodet når det gjelder dette. Alt dette krever innsats. Det er en kamp, men en kamp om lykke som det er verdt å kjempe.

I en populær bok for noen år siden skrev forfatteren: “Lykke er konsekvensen av personlig anstrengelse. Du kjemper for den, strever for den, insisterer på den og … [leter] etter den. Du må delta ubøyelig i tilkjennegivelsen av dine egne velsignelser. Og når du har oppnådd en tilstand av lykke, må du aldri ta lett på å opprettholde den. Du må gjøre en mektig innsats for å fortsette å svømme oppover og inn i denne lykken … for å holde deg flytende på den.”⁷

Jeg liker godt formuleringen å “delta ubøyelig i tilkjennegivelsen av dine egne velsignelser”. Ikke vær passiv. Svøm oppover. Tenk, snakk og handle positivt. Det er det lykkelige mennesker gjør. Dette hører med til å leve på en måte som bringer lykke.

Vær snill og hyggelig

Her er en til. Da jeg forberedte dette budskapet, satt jeg lenge på kontoret mitt for å prøve å finne ut om jeg noensinne hadde kjent en lykkelig person som var uvennlig eller ubehagelig å være sammen med. Og vet dere hva? Jeg kunne ikke komme på en eneste en. Så lær denne store sannheten tidlig i livet: Dere kan aldri bygge deres lykke på andres ulykke.

Noen ganger, og kanskje spesielt når vi er unge og usikre og prøver å komme oss oppover i verden, tenker vi at hvis vi kan trykke en annen ned litt, vil det på en eller annen mirakuløs måte løfte oss opp. Det er det som kalles mobbing. Det er det spydige bemerkninger er. Det er det som er arroganse og overfladiskhet og favorisering. Kanskje vi tror at hvis vi er negative nok eller kyniske nok eller rett og slett lumpne nok, vil ikke forventningene være for høye. Vi kan holde alle nede på et nivå fullt av feil, og derfor vil ikke våre egne feil være like iøynefallende.

Lykkelige mennesker er ikke negative eller kyniske eller lumpne, så regn ikke med at dette er en del av den “måte som bringer lykke”. Hvis livet mitt har lært meg noe, er det at godhet og omgjengelighet og trosbasert optimisme kjennetegner lykkelige mennesker. Med Mor Teresas ord: “La ingen noensinne komme til deg uten å forlate deg bedre og lykkeligere. Vær levende uttrykk for Guds godhet – med vennlighet i ansiktet, vennlighet i øynene, vennlighet i deres smil og vennlighet i deres varme hilsener.”⁸

Et beslektet skritt på veien til lykke er å unngå fiendskap, strid og sinne i livet ditt. Husk at det er Lucifer, Satan, vår felles motstander som elsker sinne. Han “er stridighetens far, og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre” (3 Nephi 11:29).

Etter å ha sitert dette verset på generalkonferansen for noen år siden, sa eldste Lynn G. Robbins i De sytti: “Verbet oppegger [eng. rører] høres ut som en oppskrift på katastrofe: Sett temperamentet på middels varme, rør inn noen velvalgte ord, og la det koke opp. Fortsett å røre til det tykner. Avkjøl. La følelsene avkjøles i flere dager. Server kaldt. Rikelig med rester.”⁹ Virkelig rikelig med rester.

Sinne skader eller ødelegger nesten alt det berører. Noen har sagt: Å bære på sinne er som å drikke gift og vente på at den andre skal dø. Det er en sterk syre som vil ødelegge beholderen lenge før den gjør skade på det tiltenkte målet. Det finnes ingenting i det, eller dets beslektede laster – vold, raseri, bitterhet og hat – som har noe med etterlevelse av evangeliet eller søken etter lykke å gjøre. Jeg tror ikke at sinne kan finnes – eller ihvertfall ikke pleies, opprettholdes og gis fritt utløp – i et liv som leves “på en måte som [bringer] lykke”.

Jobb med saken

Her er et siste forslag, selv om det finnes mange andre vi skulle overveie. Nephi sa at i anstrengelsen med å finne lykke i deres nye land etter 30 år med vanskeligheter, fikk “jeg, Nephi, […] mitt folk til å være flittige og til å arbeide med sine hender” (2 Nephi 5:17). Til sammenligning ble de som de flyktet fra, “et dovent folk, fulle av svik og bedrag” (2 Nephi 5:24).

Hvis dere ønsker å være lykkelige på skolen eller på en misjon eller i en jobb eller et ekteskap: jobb med det! Lær å arbeide. Utfør tjeneste med flid. Vær ikke dovne og rampete. En enkel definisjon av Kristus-lignende karakter kan være integritet til å gjøre det riktige til riktig tid og på riktig måte. Vær ikke dovne. Vær ikke sløsete. “Søk lærdom ved studium og ved tro” (L&p 88:118). Vær flittige og arbeid, herunder arbeid og tjeneste for andre – en av de virkelig store nøklene til sann lykke.

Jeg vil avslutte med å sitere Almas lettfattelige råd til Corianton. Med all den oppmuntring en far ønsker å gi en sønn eller datter, sa han at i oppstandelsen vil de trofaste oppstå til en tilstand av “uendelig lykke” hvor de vil “arve Guds rike” (Alma 41:4). Så la han til at vi skal “oppvekkes til lykke ifølge [våre] ønsker om lykke” (Alma 41:5). Men han advarte også strengt: “Tro ikke … at du skal bli oppreist fra synd til lykke [uten omvendelse]. Se, jeg sier deg at ugudelighet har aldri vært lykke” (Alma 41: 10, uthevelse tilføyd).

Synd er det motsatte av å leve “på en måte som [bringer] lykke”. De som tror noe annet, sier Alma, “er uten Gud i verden, og … har motsatt seg Guds natur. Derfor er de i en tilstand som er i strid med lykkens natur” (Alma 41:11).

Forkast overtredelse

Jeg ber dere om å forkaste overtredelse for å leve i samsvar med Guds natur, som er den sanne lykkes natur. Jeg oppmuntrer dere og berømmer dere i deres innsats for å følge “den vei som fører til lykke”. Den kan ikke finnes på noen annen måte.

Det er mitt vitnesbyrd at Gud den evige Fader i himmelen alltid oppmuntrer og roser deres innsats enda mer kjærlig enn jeg. Jeg vitner om at han vil at dere skal være lykkelige og ha sann glede. Jeg vitner om hans enbårne Sønns forsoning, som viser den riktige vei og, om nødvendig, en ny start, en ny sjanse, en forandring i natur.

Jeg ber om at dere må vite at Jesus Kristus er “veien, sannheten og livet”, og at ingen oppnår sann lykke uten gjennom ham. Jeg ber om at dere en dag, en gang, et sted, vil motta ethvert rettferdig ønske i deres hjerte når dere etterlever Jesu Kristi evangelium, og dermed lever “på en måte” som fører til disse velsignelsene.