Kjærlighet og sjokoladekake: Hva gir du for å lede dem tilbake?

Av Devin G. Durrant

Førsterådgiver i Søndagsskolens generalpresidentskap

Søster Babata Sonnenberg var nedtrykt. Som ung mor til fem jenter under åtte år, ble hun overrasket over å bli kalt til å undervise søndagsskoleklassen for 16-17-åringer i menigheten. Noen måneder etter at hun ble kalt, var klassefremmøtet sporadisk og vanligvis glissent. Én søndag kom det en eneste gutt til leksjonen. Istedenfor å undervise bare én elev, slo hun klassen sammen med en annen. Hun var klar til å gi opp. Men da hun grunnet og ba angående sine mørke omstendigheter, fikk hun inspirasjon, og hun opplevde en forandring i hjertet.

Laginnsats

Hennes mann, Ken, var menighetens misjonsleder. Sammen følte de seg tilskyndet til å samarbeide om å nå ut til ungdommene i menigheten. Hun skulle lage sjokoladekake, og han skulle invitere de unge i menigheten hjem til dem hver søndag kveld for å spise kake og snakke om misjonsforberedelse. Mens tenåringene spiste kaken hennes, inviterte søster Sonnenberg dem til søndagsskoleklassen sin.

Som følge av denne “søte” invitasjonen, steg fremmøtet i søndagsskoleklassen. Men én ung mann, Nate, lot seg ikke påvirke av stadige invitasjoner. Søster Sonnenberg følte at hun mistet et av sine får. Hennes reaksjon på denne følelsen var å “gå av sted og lete etter den som [var] kommet bort, til [hun fant] den” (Lukas 15:4). Så istedenfor å gi opp Nate, la søster Sonnenberg en plan.

Hjemmebesøk

En søndag kveld dro hun hjem til Nate. Hun fant ham hjemme sammen med et annet medlem av klassen hennes, som heller ikke hadde deltatt den dagen. Hun fortalte dem begge at hun hadde savnet dem i klassen, og holdt så leksjonen for dem der og da. Nates far, som nylig hadde blitt avløst som biskop i menigheten, ble rørt av denne lærerens standhaftighet. Han sendte en tekstmelding til mannen hennes hvor det sto: “Ken, kan du være så snill å takke din hustru for meg? Å komme hit og undervise Nate og McKay var inspirert.”

Søndagen etter valgte likevel Nate igjen å ikke delta i Søndagsskolen. Dermed dro søster Sonnenberg igjen hjem til ham for å ha en samtale med ham om evangeliet. Nate skjønte at det kunne skje, så han hadde dratt hjem til en venn for å gjemme seg. Søster Sonnenberg fant ham noen hus lenger nede i gaten, og holdt leksjonen der.

Til slutt bestemte Nate seg for å komme tilbake til søndagsskoleklassen sin.

Hva var det som hjalp?

Hvorfor kom Nate tilbake?

Var det sjokoladekaken søster Sonnenberg serverte hjemme hos seg?

Var det det at hun dro hjem til Nate (og til naboen) for å finne ham?

Var det oppmuntring fra venner og familie til å gå i kirken?

Eller var det kjærligheten han følte fra søster Sonnenberg, sin lærer i Søndagsskolen?

Svaret er sannsynligvis alle de ovennevnte. Av alle disse grunnene og flere begynte Nate å delta regelmessig i Søndagsskolen, sammen med sine venner.

Resten av historien

La meg tilføye resten av historien. På grunn av Nates følelser for sin lærer i Søndagsskolen, benyttet han anledningen til å kjøpe henne sjokolade da så henne på kjøpesenteret senere. Søster Sonnenberg, som hadde vist ham så mye kjærlighet, mottok nå hans kjærlighet.

Kort tid senere, i september 2015, fylte Nate ut misjonærsøknaden sin, og virker nå i Mississippi Jackson misjon.

Andre klassemedlemmer som også strevde med å delta i Søndagsskolen, bestemte seg også for å reise på misjon. Fem unge menn og tre unge kvinner som deltok i søster Sonnenbergs søndagsskoleklasse for 16- og 17-åringer i løpet av hennes tid som lærer, har utført eller utfører misjon, og flere andre vil fortsatt kunne gjøre det.

Ta kontakt med dem som ikke deltar

“Vis kjærlighet til dem du underviser”, del 1 av Undervisning på Frelserens måte, inneholder et diskusjonsemne med tittelen “Ta kontakt med dem som ikke deltar”. Der står det: “Å ta kontakt med mindre aktive medlemmer er ikke en plikt bare for en hjemmelærer, besøkende lærerinne eller en leder i prestedømmet eller en hjelpeorganisasjon – lærere kan også hjelpe med dette arbeidet. Undervisning er mye mer enn å fremlegge en leksjon på søndag. Det innebærer å utføre tjeneste med kjærlighet og hjelpe andre å motta evangeliets velsignelser, og dette er ofte akkurat det et mindre aktivt klassemedlem trenger. Vi må alle samarbeide om å strekke oss ut til dem som har det vanskelig, og som lærer kan du være i en unik posisjon til å hjelpe.”¹

Søster Sonnenberg forsto hvilken unik mulighet hun hadde til å hjelpe sine klassemedlemmer. Hun var velsignet med en ukentlig anledning til å gjøre inntrykk på dem, og hun var fast bestemt på å gjøre det – enten det var i klasserommet eller hjemme hos dem. Alle lærere vil naturligvis ikke være i stand til å dra hjem til dem som ikke deltar i klassen hver uke, og det er heller ikke alltid mulig, men vi kan gjøre noe, uansett hvor lite det er, for å vise kjærlighet til dem vi har ansvar for. Husk profeten Almas ord: “Ved små og enkle ting vil store ting skje” (Alma 37:6).

Inviter med kjærlighet

Avsnittet “Inviter med kjærlighet” i samme diskusjonsemne inneholder dette perspektivet: “Oppriktige uttrykk for Kristus-lignende kjærlighet har stor kraft til å bløtgjøre hjertet til klassemedlemmer som strever med evangeliet. Disse personene trenger ofte ganske enkelt å vite at vi trenger dem og er glad i dem.”²

Som følge av søster Sonnenbergs innsats for å nå ut til Nate, følte han seg viktig og elsket. Som heltidsmisjonærer har Nate og hans klassekamerater nå muligheten til å hjelpe andre å føle den samme Kristus-lignende kjærligheten. For en velsignelse at de kan huske og følge sin søndagsskolelærers eksempel.

Til du finner det som er kommet bort

Som Søndagsskolens generalpresidentskap er vi takknemlige for søndagsskolelærere over hele verden som, på en rekke måter, inviterer sine klassemedlemmer til å komme til Kristus. Vi ber om at Herren må velsigne deg i din innsats for å elske dem du underviser, og på grunn av denne kjærligheten, å “gå avsted og lete etter den som er kommet bort, til [du] finner den” – slik Han gjorde under sitt jordiske virke.