Sagt av siste-dagers-hellige
Fysisk trøst fra Skriftene
Illustrasjon: Allen Garns
Som barn fikk jeg diagnosen barneleddgikt. Jeg var ofte syk, og mor og far tilbragte mange timer på legekontorer sammen med meg. De var bekymret for min helse og følte seg hjelpeløse fordi de ikke kunne ordne opp i det som var galt. Jeg forsto aldri hvordan de hadde det før det var min tur til hjelpeløst å se mor kjempe mot brystkreft.
En helg kjørte jeg til min mors hjem i New Jersey for å være sammen med henne mens hun fikk en omgang med cellegift. Jeg ønsket å være sammen med henne og gi mine brødre en pause fra den daglige omsorgen for henne. Noen måtte overvåke henne gjennom natten på grunn av behandlingen hennes. En seng var klargjort for henne i stuen, og jeg hadde tenkt å sove på sofaen. Mor hadde smerter, og det var ingenting jeg kunne gjøre. Jeg følte meg hjelpeløs og frustrert.
Når mor strevde med å falle i søvn, følte jeg meg tilskyndet til å lese Skriftene for henne. Hun elsket Skriftene, men hun var for svak til å holde eller lese dem selv. Da jeg spurte henne hva hun ønsket at jeg skulle lese, sa hun at hun elsket Almas bok. Etter å ha skumlest kapittelsammendragene, følte jeg meg tilskyndet til å lese fra kapittel 7.
Ånden fylte rommet da jeg leste ordene som beskriver Kristi jordiske misjon: “Og han skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer.
Og han vil påta seg døden, så han kan løse dødens bånd som binder hans folk. Og han vil påta seg deres skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet” (Alma 7:11-12).
Jeg fortsatte å lese til mor falt i fredelig søvn. Skriftene hadde invitert Trøsteren inn i hennes hjem og hjulpet henne å sove. Jeg fikk et sterkere vitnesbyrd om kraften i Skriftene og om Jesus Kristus, som var villig til å handle som vår Frelser og trøste oss i alle våre lidelser.