Fotball og søndager
Av eldste Jörg Klebingat
i De sytti
I Tyskland er fotball den mest populære idretten. Far meldte meg inn i en fotballklubb da jeg var fem år. Vi trente tre eller fire ganger i uken. Kampene gikk stort sett på lørdager og søndager. Når jeg ikke spilte fotball for klubblaget, spilte jeg fotball med vennene mine. Vi spilte fotball nesten hver dag helt til solen gikk ned.
Da jeg var 15 år, begynte jeg å spille for et lag i en større by. Fotball ble mer alvorlig. Vi trente oftere. Vi reiste til flere steder. Vi spilte mot flere lag. Fotball var livet mitt.
Så, da jeg var nesten 18 år, var jeg på en konsert. Jeg så en gutt på min alder. Han skilte seg ut. Han hverken drakk, røkte eller bannet. Jeg ønsket å vite hvorfor. Jeg fant ut at han var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hans eksempel fikk meg til å ønske å lære mer. Jeg ble senere medlem av Kirken.
Etter at jeg ble døpt, lærte jeg to ting. For det første burde jeg ikke spille fotball på sabbaten. Jeg burde gå i kirken. For det annet forventet vår himmelske Fader at jeg skulle reise på misjon. Men jeg var ganske god til å spille fotball. Jeg hadde en venn som jeg hadde spilt fotball med gjennom hele oppveksten. Vi fikk hvert vårt tilbud om å spille på et profflag. Vennen min tok imot tilbudet. Jeg valgte å legge fotballen bak meg og reise på misjon i stedet. Det var ikke et vanskelig valg fordi jeg visste at Kirken var sann.
Men valget mitt var vanskelig for familien og vennene mine. De forsto ikke hva jeg gjorde. Mor og far sendte meg avisutklipp av vennen min som spilte fotball. Det var ikke lett for meg. Men jeg har aldri angret på at jeg reiste på misjon.
Vår himmelske Fader har velsignet meg hver dag fordi jeg valgte å reise på misjon. Han har velsignet meg med fred. Jeg hadde den gode følelsen som kommer av å ta riktige valg.