Vårt hjem, vår familie
Gjør ditt ytterste for å bli en intelligent og god mor
Artikkelforfatteren bor i Metro Manila, Filippinene.
Jeg strevde med å finne mening i å være mor. Så forandret en gammel dagbokoppføring mitt perspektiv.
Illustrasjon: Jennifer Tolman; SKISSER: Getty Images
Jeg har alltid ønsket å være en stor bidragsyter innen vitenskap. Under mitt bachelorstudium ved Brigham Young University – Hawaii introduserte dr. Douglas Oba, en professor som hjalp meg mye, for og underviste meg om molekylærbiologiens og bioteknologiens verden. Jeg fikk til og med anledning til å arbeide som sommerpraktikant på molekylærlaboratoriet ved Brigham Young University i Provo, Utah, USA.
Da jeg dro hjem til Filippinene, fikk jeg jobb ved DNA-analyselaboratoriet ved landets største universitet. Høydepunktene i karrieren min var å arbeide med forskjellige samfunnsprosjekter, delta på kurs og konferanser og bli anerkjent av lokale og internasjonale forskningsgrupper for mine vitenskapelige publikasjoner. Jeg begynte også på mastergrad-programmet mitt. Jeg følte meg tilfreds i min nye karriere.
Etter å ha arbeidet i to år, giftet jeg meg i templet med min barndomsvenn. Ikke lenge etterpå fikk vi vårt første barn, og for første gang begynte jeg å streve. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle finne balansen mellom å ta meg av barnet, tilbringe tid med min mann og å holde tritt med forelesningene i master-programmet, sjonglere prosjekter og papirer på jobben og utføre kall i Kirken. Jeg snakket med mannen min om vanskelighetene mine, og han foreslo forsiktig at jeg burde vurdere å slutte i jobben. Jeg skjønte at rådet hans kunne ha noe for seg, men jeg var ikke klar til å gi avkall på mitt yrkesliv ennå.
Da jeg var gravid med vårt andre barn, hadde jeg så kraftige kynnere at jeg måtte holde sengen. Til slutt innså jeg at jeg ikke kunne klare alt på én gang. Jeg visste at jeg måtte gjøre det valget som ville være best for meg og min familie. Etter mye overveielse og bønn bestemte jeg meg for å slutte med mitt vitenskapelige arbeid og isteden vie meg fullt og helt til mine barn.
Hele livet mitt hadde jeg planlagt å være mor, men jeg ante ikke hvilket offer dette valget ville innebære. Jeg gjorde mitt beste for å ha en positiv innstilling, men jeg var ofte lei meg fordi karrieren og mastergrad-studiet hadde blitt avbrutt. Jeg ba til vår himmelske Fader om den åndelige styrken til å gå helhjertet inn for min rolle som mor. Min mann lyttet tålmodig til mine bekymringer. Han oppmuntret meg til å skrive ned mine tanker og følelser i dagboken min, som jeg ikke hadde vært i stand til å oppdatere på en stund på grunn av min travle timeplan.
En dag mens barna sov, bestemte jeg meg for å se gjennom mine gamle dagbøker. Da jeg leste i dem, slo det meg hvor konsekvent jeg hadde skrevet om mitt store ønske om å bli mor da jeg var ungdom og ung enslig voksen. Én setning gjorde særlig inntrykk: “Jeg vil gjøre mitt beste for utmerke meg i min akademiske og åndelige læring slik at jeg kan være en intelligent og god mor for mine barn.”
Denne innsikten var det jeg trengte mest! Jeg følte Ånden bekrefte for meg at jeg hadde gjort det rette valget for familien min. Jeg innså at min utdannelse og mitt arbeid ikke bare var til nytte for meg, men for mine barn. Jeg fikk fornyet mitt vitnesbyrd og mitt evige perspektiv på å være mor.
Jeg var hjemmeværende husmor i fem år. Til slutt fullførte jeg mastergraden og begynte å jobbe igjen da barna var litt eldre. Jeg lærer hele tiden å fordele min begrensede tid på å utføre mine plikter på jobben, hjemme og i kirken, men jeg vet at alt ordner seg med Herrens hjelp. Jeg får stadig verdifull erfaring i “livets laboratorium” og finner glede og mening i å være mor.