Det siste ordet
Seks måter å alltid minnes Frelseren.
Av eldste Gerrit W. Gong
i De tolv apostlers quorum
Fra en tale ved generalkonferansen i april 2016.
Hver uke når vi tar del i nadverden, lover vi å alltid minnes ham. Med utgangspunkt i de nesten 400 skriftstedene med ordene minnes eller huske… finner vi seks måter vi kan minnes ham på.
En: Vi kan alltid minnes ham ved å ha tillit til hans pakter, løfter og forsikringer.
To: Vi kan alltid minnes ham ved å takknemlig erkjenne Guds hånd i vårt liv.
Tre: Vi kan alltid minnes ham ved å ha tillit til Herrens forsikring om at “den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu.”(L&p 58:42).
Fire: Han ber oss minnes at han alltid ønsker oss velkommen hjem.
Fem: Vi kan alltid minnes ham på sabbatsdagen gjennom nadverden. Mot slutten av hans jordiske virke og ved begynnelsen av hans oppstandne virke - begge gangene - tok vår Frelser brød og vin og bad oss minnes hans legeme og blod.
Gjennom nadverdens ordinans vitner vi til Gud Faderen at vi er villige til å påta oss Hans Sønns navn og alltid minnes ham og holde hans bud som han har gitt oss, så hans Ånd alltid kan være hos oss.(se Moroni 4:3; 5:2; L&p 20:77, 79).
Og til slutt, seks: Vår Frelser ber oss alltid minnes ham slik han alltid minnes oss.
Vår Frelser erklærer:
“Ja, om de måtte glemme, så glemmer ikke jeg deg.
Se, i begge mine hender har jeg gravert deg” (Jesaja 49:15–16; se også 1 Nephi 21:15–16).
Han vitner: “Jeg er han som ble løftet opp. Jeg er Jesus som ble korsfestet. Jeg er Guds Sønn” (L&p 45:52).
Jeg bærer ydmykt vitnesbyrd og ber at vi alltid må minnes Ham – til alle tider og i alle ting og på alle steder (se Mosiah 18:9).