Et varmt menneske
Utdrag fra tale holdt i anledning Thelma Wyssenbachs begravelse, av Wilhelm Wyssenbach, Moss menighet
Vi minnes vår Thelma som et varmt menneske med masse empati, utadvendt med positiv utstråling og lett å komme i fortrolig kontakt med. Mange vil nok huske hennes lynraske og treffsikre replikker.
Som datter av Christian Christiansen og Lilly Oline Christiansen, begge stillferdige, arbeidsomme og troende kristne – med et livslangt medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, arvet og hedret hun deres tro, troen på en himmelsk Fader, på Jesus Kristus som verdens Frelser og Forløser og på gjengivelsen av evangeliets fylde i de siste dager gjennom profeten Joseph Smith.
Denne trosarven har hun formidlet videre til barn og barnebarn og til elever hun har undervist i Kirkens ungdomsklasser. I en årrekke var hun omsorgsfull president for Hjelpeforeningen i Oslo stav.
Som et altfor tidlig født barn var det i 1937 små sjanser for at Thelma skulle overleve hjemmefødselen. Jordmoren valgte å legge henne i en polstret skoeske. Men denne piken ville leve!
Den medfødte viljestyrken skulle forbli en sentral del av hennes karakteregenskaper.
Fem år med krig og okkupasjon skygget for en ellers trygg oppvekst. Skoleflink og lærelysten som hun var, mestret hun mange roller gjennom sitt voksne liv.
Først og fremst var hun en fremragende mamma for fire barn – Erik, Grethe, Ole Kristian og Vibeke.
Det skulle komme flere bonusbarn til. Da vi giftet oss i 1982, fikk Karin, Arne og Heidi en ny mamma – henne elsket og elsker de. Stor sorg og savn rammet familien da Erik døde i 1991, 32 år gammel og deretter Grethe i 2004, 54 år gammel.
Thelma var også en dyktig yrkeskvinne og i tillegg en engasjert kvinnesakskvinne. Likebehandling og likelønn for menn og kvinner var en kampsak for henne. Et eksempel er fra 30 år tilbake i tid.
Sammen med Karin Bjareng jobbet hun i en mannsdominert og konservativ organisasjon.
Det er styremøte med kun menn som sitter rundt et ovalt bord. Ved en liten pult like ved sitter Thelma og skriver referat. Under et av disse møtene reiser hun seg, ber om ordet og spør styrelederen hvorfor ikke sekretæren kan sitte ved det ovale bordet og derved lettere få med seg det som blir sagt. Svaret fra en overrasket styreleder er at slik var tradisjonen. Med Thelma som sekretær ble det innført en ny tradisjon. Hennes uredde måte å være på – hennes dyktighet ga henne myndighet.
Thelma fant alltid litt fritid til å lese. Hun leste hundrevis av bøker – historiske romaner, krimromaner, poesi, men også Kirkens standardverker og øvrige litteratur sto henne nær.
Å reise var noe hun så frem til – oppleve nye og fremmede steder. I timevis kunne vi vandre sammen i fjellene i Sveits, saumfare en av regionalparkene i Syd-Spania, spasere i Myntgaten I Osaka en aprildag og nyte kirsebærblomstringen.
Barnebarna elsket sin mormor. De eldste av dem hadde det privilegium å kunne være på ferie med henne en ukes tid hver sommer.
Hun organiserte dagene slik at det ble tid til baking, lek, bading og meget mer. Hytten i Värmland lå i en lysning i skogen, og rundt hytten var det en eng med gress og blomster. Da jeg en kveld kom overraskende på besøk satt mormor på et teppe i gresset og leste for fire av barna. Uforstyrret noen meter unna beitet en elgku i skogkanten med kalven sin. Slike uforglemmelige opplevelser er minner som binder generasjoner sammen.
Thelma er ikke blant oss lengre. Høsten 2014 fikk hun diagnosen benmargskreft. Nå begynte behandling med diverse medisinkurer, blodoverføringer, bestrålinger og meget mer. Vi fikk vite at denne krefttypen – med få unntak – var uhelbredelig med en overlevelsestips fra tre til syv år.
I tre år pendlet vi til Fredrikstad sykehus, deretter til Ullevål og Kalnes. Intervallene kunne være 21 dager, andre ganger ukentlig. Så 3. november 2017, etter innleggelse på Kalnes sykehus, brekker ryggraden på grunn av oppstått benskjørhet, noe som førte til total lammelse fra hoften og ned.
Den 24. november kom hun til Ekholt helse- og omsorgssenter eller Ryggeheimen. Dette skulle bli hennes siste oppholdssted.
Thelma min kjæreste hustru – du har gjort mitt liv og mange andres til et rikere liv. Du har gitt i overflod. Vi elsker deg og vil savne deg så lenge vi lever. Vi ses igjen – din Wilhelm.