Nadverdens vakre gave
Fra talen “Come unto Christ” [Kom til Kristus] som ble holdt under en andakt ved Brigham Young University–Idaho 26. september 2017.
Be om at dere må bli fornyet når dere tar del i nadverden og minnes Frelseren.
I april 2017 fikk vi anledning til å hjelpe til med åpent hus i Paris Frankrike tempel før det ble innviet 21. mai 2017. En vakker Kristus-statue står ute på tempelområdet. Det er en kopi av den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsens originale mesterverk fra 1838. Denne statuen er et visuelt midtpunkt i hagen, og erklærer til alle som kommer at vi tror på Jesus Kristus. Dens majestetiske storslagenhet, størrelse og omgivelser er fengslende. Besøkende dras mot denne fremstillingen av den oppstandne Herren, og de ønsker ofte å stå der for å bli fotografert.
Statuen omtales ofte som Kristus Trøsteren. En trøster er en som gir trøst.1 Å trøste betyr å berolige en annen i en tid med sorg eller skuffelse, å gi lindring, ha medfølelse med, ha vondt av eller vise omsorg for en annen.2 For oss formidler Kristus-statuen Frelserens guddommelige egenskaper.
Den originale Kristus Trøsteren finnes i Vor Frue Kirke i København i Danmark. Kristus-statuen er omgitt av statuer av de tolv apostler i en søylegang. Over og under statuen er det gravert kjente vers fra Bibelen.
På panelet over de to søylene er disse ordene gravert på dansk: “DENNE ER MIN SØN DEN ELSKELIGE HØRER HAM.” På norsk: “Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!”
Disse ordene ble uttalt av Gud, vår himmelske Fader, da Jesus ble forklaret på et fjell foran Peter, Jakob og Johannes. Hele verset lyder: “Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!” (Markus 9:7).
På pidestallen som Kristus Trøsteren står på, finner man disse ordene på dansk: “KOMMER TIL MIG.” På norsk: “Kom til meg.” Av alle ord Frelseren uttalte, er ingen mer inderlige og viktige for oss enn “kom til meg”.
Hele verset lyder: “Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile” (Matteus 11:28).
Med denne originale statuen av Kristus Trøsteren har vi både Faderens innbydelse til å høre hans enbårne Sønn, og Sønnens innbydelse til å komme til ham. I fullkommen enhet innbyr de alle til å høre og til å komme.
Dette er veien tilbake til vårt himmelske hjem. “Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser” (3. trosartikkel). Ingen kan fullstendig komme til Jesus Kristus uten å motta det gjengitte evangelium. Vi mottar “det gjengitte evangelium gjennom tro på Jesus Kristus og hans forsoning, omvendelse, dåp, å motta Den hellige ånds gave og holde ut til enden”.3
Kristi lære
Dette er Faderens og Sønnens enhetlige budskap. De ønsker at alle vår himmelske Faders barn skal følge Kristi lære. Bare så det ikke er noen forvirring: Uttrykket “Kristi lære” betyr det samme som Kristi evangelium.
For å understreke Faderens og Sønnens enhetlige budskap med hensyn til Kristi lære, la oss se på denne oversikten.
|
Sum | |||||
|
Tro |
1 |
2 |
4 |
1 |
8 |
|
Omvendelse |
5 |
4 |
4 |
3 |
16 |
|
Dåp |
10 |
0 |
13 |
3 |
26 |
|
Den hellige ånd |
8 |
2 |
6 |
1 |
17 |
|
Holde ut |
3 |
0 |
0 |
3 |
6 |
|
Far |
14 |
5 |
20 |
25 |
64 |
Vi vet at kapitlene som er angitt her, (2 Nephi 31; 3 Nephi 9; 3 Nephi 11; og 3 Nephi 27) inneholder Kristi lære. Disse kapitlene nevner ofte tro, omvendelse, dåp, Den hellige ånd og å holde ut til enden. Hvor mange ganger hver av dem nevnes, er oppført i tabellen. Som dere ser, er tro nevnt 8 ganger, omvendelse 16 ganger, dåp 26 ganger, Den hellige ånd 17 ganger og å holde ut til enden 6 ganger.
Det som kan være overraskende, er imidlertid at vi også ser at Faderen er nevnt mange ganger i disse kapitlene. Han er faktisk spesifikt nevnt 64 ganger, flere ganger enn dåp er nevnt.4 Fra dette lærer vi at Kristi lære er både Faderens og Sønnens lære.
La oss se nærmere på noen henvisninger til Faderen:
“Og Faderen sa: Omvend dere, omvend dere, og bli døpt i min elskede Sønns navn.
Og Sønnens røst kom også til meg, og han sa: Den som døpes i mitt navn, til ham vil Faderen gi Den Hellige Ånd, som til meg. Derfor, følg meg, og gjør de ting som dere har sett meg gjøre…
Og jeg [Nephi] hørte en røst fra Faderen som sa: Ja, min Elskedes ord er sanne og pålitelige. Den som holder ut til enden, skal bli frelst” (2 Nephi 31:11-12, 15).
Faderen, Sønnen og Den hellige ånd vitner om at dette er den eneste måten.
I tråd med Matteus’ ord forteller Faderen og Sønnen oss at vi skulle komme til Kristus og ta hans åk på oss fordi byrdene vi bærer, kan gjøres lette, og vi kan finne hvile. Vi bærer alle byrder. Vi kan være nedtynget av synd, sorg, avhengighet, sykdom, skyld eller skam. I disse vanskelighetene fører det å se hen til Kristus til helbredelse, håp og trøst.
Kristi lære – tro, omvendelse, dåp og Den hellige ånds gave – er ikke ment å oppleves som en engangshendelse. Vår teologi lærer oss at vi blir fullkommengjort ved gjentatte ganger å “stole fullt og fast på” Kristi lære og fortjeneste (2 Nephi 31:19). Dette innebærer at vi gjentar trinnene i Kristi lære gjennom hele livet. Hvert trinn bygger på det foregående trinnet, og rekkefølgen er ment å oppleves om og om igjen.
Når vi utøver tro, blir den sterkere. Når vi fortsetter å omvende oss, forbedrer vi oss. Ved egen innsats kan vi utvikle oss fra å ha sporadiske opplevelser med Den hellige ånd til å ha ham som en konstant ledsager. På vår vei gjennom livet kan vi dessuten lære om Jesu Kristi egenskaper og utvikle disse samme egenskapene.5 Etter hvert som vi blir stadig mer lik ham, blir vårt hjerte forandret, og vi blir i stand til å holde ut til enden (se for eksempel 2 Nephi 31:2-21; 3 Nephi 11:23-31; 27:13-21; Moroni 4:3; 5:2; 6:6; L&p 20:77, 79; 59:8-9).
Det er lett å se hvordan alle trinnene i Kristi lære kan gjentas og bygges videre på gjennom hele livet. Men hva med dåpen? Vi blir tross alt døpt bare én gang for oss selv.
Herrens nadverd
For å besvare dette spørsmålet bør vi overveie et teologisk mesterverk skrevet av eldste James E. Talmage (1862-1933) i De tolv apostlers quorum med tittelen Trosartiklene. Den ble første gang utgitt i 1899, og har besvart spørsmål om Kirken og dens grunnleggende læresetninger for etterfølgende generasjoner som har lest og studert den.
I innholdsfortegnelsen ser vi at hvert kapittel, bortsett fra innledningen, er forbundet med en av de tretten trosartiklene.6 Noen trosartikler dekkes i mer enn ett kapittel, men hvert kapittel er forbundet med én trosartikkel.
Interessant nok kommer kapittel 9, med tittelen “Herrens nadverd”, rett etter kapitlet om Den hellige ånd.7 Eldste Talmage knytter det til den fjerde trosartikkel.
I begynnelsen av kapittel 9 skrev eldste Talmage: “I løpet av vårt studium av evangeliets prinsipper og ordinanser, som angitt i fjerde trosartikkel, krever Herrens nadverd oppmerksomhet, som seg hør og bør, ettersom deltagelse i denne ordinansen kreves av alle som har blitt medlem av Kristi kirke ved å oppfylle kravene: Tro, omvendelse og dåp med vann og med Den hellige ånd.”8
Med disse ordene i tankene ser vi hvorfor eldste Talmage knytter nadverden til fjerde trosartikkel. Nadverden er den neste ordinansen alle trenger etter å ha blitt bekreftet som medlem av Kirken.
Nadverden er den neste ordinansen en mann trenger etter å ha mottatt Det melkisedekske prestedømme.
Nadverden er den neste ordinansen man trenger etter å ha blitt begavet i templet.
Nadverden er den neste ordinansen et ektepar trenger etter å ha blitt beseglet.
Nadverden er den neste ordinansen vi trenger. Nadverden er nøkkelen til å ha tro på Jesus Kristus, omvende oss fra synd og føle Den hellige ånds innflytelse i vårt liv. Det er ved denne mekanismen vi fornyer dåpens pakter og velsignelser.
I Håndbok 2 leser vi: “Kirkens medlemmer er befalt å komme sammen ofte for å ta del i nadverden for å alltid minnes Frelseren og fornye dåpens pakter og velsignelser.”9 Dere spør kanskje: “Hvilke velsignelser?” En vedvarende begavelse av Den hellige ånd er utvilsomt en av dåpens velsignelser. Men blir den rensende virkningen av dåpen, en av dens mest fantastiske velsignelser, også fornyet?
Overvei denne uttalelsen av president Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap: “Vi blir befalt å omvende oss fra våre synder og komme til Herren med et knust hjerte og en angrende ånd og ta del i nadverden… [Vi] vitner… om at vi er villige til å påta oss Jesu Kristi navn og alltid minnes ham og holde hans bud. Når vi etterlever denne pakten, fornyer Herren dåpens rensende virkning. Vi blir gjort rene og kan alltid ha hans Ånd med oss.”10
Vi må imidlertid forstå at “nadverden ikke ble innstiftet som et bestemt middel til å sikre syndenes forlatelse”.11 Man kan med andre ord ikke forsettlig synde lørdag kveld og forvente at man på mirakuløst vis får tilgivelse ved å spise en brødbit og drikke litt vann på søndag. Omvendelse er en mer aktiv prosess som krever at man angrer og avstår fra synd. Forhåndsplanlagt omvendelse er avskyelig for Frelseren.
Vi kvalifiserer oss til Jesu Kristi rensende kraft når vi tar verdig del i nadverden.12 Det er slik vi holder oss “ubesmittet av verden” (L&p 59:9). Herrens nadverd følger rettmessig dåpen i den gjentatte anvendelsen av Kristi lære i siste-dagers-helliges utvikling mot fullkommenhet.
Vi må følge denne veien, hvor nadverden blir den ordinansen som følger dåp og mottakelse av Den hellige ånd. Forberedelse til nadverden krever planlegging og oppmerksomhet. Dere kan ikke forvente at nadverden skal bli en åndelig opplevelse hvis dere vimser rundt, sender tekstmeldinger på mobilen eller på annet vis er distrahert.
Så kom tidlig til kirken. Når nadverdssalmen begynner, må dere sørge for at deres tanker dreier seg om Frelseren, hans forsoning, hans kjærlighet og hans medfølelse. Be om at dere må bli fornyet når dere tar del i nadverden og minnes ham.
En lærdom fra Rwanda
I 1994 fant et fryktelig folkemord sted i Rwanda. Mellom 600 000 og 900°000 mennesker ble drept i løpet av 60 til 90 dager.
Etter hvert opprettet Kirken en gren i hovedstaden Kigali. Grenen klarte seg bra – uten heltidsmisjonærer. I 2011 virket vi i området Afrika sydøst da vi fant ut at vår registrering som kirkesamfunn i Rwanda dessverre var ugyldig, noe som betydde at vår virksomhet som kirke var ulovlig. Vi fant også ut at møtehuset vårt, et ombygget toetasjes bolighus, ikke var riktig regulert av lokale myndigheter for å avholde kirkemøter. I samråd med vår førstekontakt i De tolvs quorum tok områdepresidentskapet den vonde beslutningen om å legge ned grenen. Våre medlemmer kunne ikke lenger komme sammen på Kirkens møter.
Advokater i Kigali, Salt Lake City og Johannesburg i Syd-Afrika begynte et intenst arbeid for å løse problemene. Hele tiden fortsatte de hellige å spørre når de kunne møtes igjen. Månedene gikk uten noen løsning eller fremgang.
Etter ca. 10 måneder fløy vi til Kigali for å besøke de hellige og prøve å gi dem en oppmuntring. Før vi gjorde det, ba vi om at saken måtte legges inn på bønnelisten i templet i forbindelse med det ukentlige møtet for Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum.
Tirsdagen før vår planlagte reise fra Johannesburg til Kigali fikk vi vite at myndighetene uten forvarsel hadde innvilget Kirken foreløpig registrering i Kigali. På torsdag samme uke innvilget reguleringsmyndighetene et unntak fra reguleringsforskriftene. De hellige i Kigali kunne igjen møtes i bygningen vår uten å bryte loven.
Dette var et mirakel! Medlemmene ble raskt varslet om at grenen ville holde møter på søndag. Vi kom dit på fredag og oppfordret medlemmene til å komme til kirken. Den søndagen kom alle medlemmene – alle sammen – og mange av deres venner til kirken. De kom tidlig, ivrige etter å være sammen igjen. Da nadverden ble velsignet og utdelt, opplevde vi alle en bemerkelsesverdig fornyende, forfriskende og rensende ånd.
Vi husker at vi på dette møtet lurte på hvorfor vi ikke følte denne samme ånden hver uke når vi deltok i nadverden. Vi så ut over de hellige og innså at de hadde kommet hungrende og tørstende etter nadverden. Deres tro, flid og tålmodighet ble til velsignelse for oss alle. Vi lovet at hver gang vi skulle ta nadverden fra da av, skulle vi huske denne opplevelsen sammen med de hellige i Kigali. Vi forpliktet oss til at vi også ville hungre etter velsignelsene ved å delta i nadverden.
Dere husker sikkert at da Frelseren hadde innstiftet nadverden blant nephittene, fortalte han dem at nadverden var nøkkelen til å bygge på hans klippe. Han sa:
“Og jeg gir dere en befaling at dere skal gjøre disse ting [ta del i nadverden]. Og velsignet er dere hvis dere alltid gjør disse ting, for da er dere bygget på min klippe.
Men den blant dere som gjør mer eller mindre enn dette, er ikke bygget på min klippe, men er bygget på sandgrunn. Og når regnet skyller ned, flommen kommer og vindene blåser og slår imot dem, skal de falle” (3 Nephi 18:12-13).
Nadverden er en vakker gave vi mottar hver søndag, som hjelper oss med vår jordiske utvikling. Gjennom nadverden opplever vi et viktig element i Kristi lære, som bringer oss nærmere vår Frelser og hjelper oss å oppleve hans kjærlighet og tilgivelse i vårt liv. Vi er takknemlige for disse stundene hver uke, som hjelper oss å holde fokus på Frelseren.
“Bare for meg”
En venn av oss i Syd-Afrika fortalte hvordan hun kom til denne erkjennelsen. Da Diane var ny konvertitt, gikk hun i en gren utenfor Johannesburg. En søndag hun satt i forsamlingen, gjorde utformingen av kirkesalen at en diakon ikke så henne da han delte ut nadverden. Diane ble skuffet, men sa ingenting. Et annet medlem la merke til unnlatelsen, og nevnte det for grenspresidenten etter møtet. Da Søndagsskolen begynte, ble Diane invitert inn i et tomt klasserom.
En prestedømsbærer kom inn. Han knelte ned, velsignet litt brød, og ga henne en bit. Hun spiste den. Han knelte ned igjen, velsignet litt vann og ga henne et lite beger. Hun drakk det. Diane fikk to tanker i rask rekkefølge: “Å, han [prestedømsbæreren] gjorde dette bare for meg,” og deretter: “Å, Han [Frelseren] gjorde dette bare for meg.” Ved hjelp av nadverden følte Diane vår himmelske Faders kjærlighet bare for henne.
Da hun forsto at Frelserens offer var for akkurat henne, hjalp det henne å føle seg nærmere ham, og ga henne et overveldende ønske om å beholde denne følelsen – ikke bare på søndag, men hver dag. Hun skjønte at selv om hun satt i en menighet for å ta del i nadverden, var paktene hun inngikk på nytt hver søndag, kun hennes. Nadverden hjalp – og fortsetter å hjelpe – Diane å føle kraften av guddommelig kjærlighet, se Herrens hånd i sitt liv og komme nærmere Frelseren.13
Vår innbydelse er den samme som Moronis:
“Ja, kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham, og nekt dere all ugudelighet. Og hvis dere nekter dere all ugudelighet og elsker Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere, så dere ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus. Og hvis dere ved Guds nåde er fullkomne i Kristus, kan dere på ingen måte fornekte Guds kraft.
Og videre, hvis dere ved Guds nåde er fullkomne i Kristus og ikke fornekter hans kraft, da er dere helliggjort i Kristus, ved Guds nåde gjennom utgytelsen av Kristi blod, som ifølge Faderens pakt er til deres synders forlatelse, så dere blir hellige og plettfrie” (Moroni 10:32-33).
Dette skjer når vi anvender Kristi lære og ser på nadverden som ordinansen som følger dåp og mottakelse av Den hellige ånd. På denne måten kan vi stole “fullt og fast på hans fortjeneste, han som er mektig til å frelse” (2 Nephi 31:19). Vi er så takknemlige for nadverden – for at den hver uke underviser oss og minner oss om hva vår Frelser gjorde for oss. Vi er så takknemlige til ham fordi vi vet at han sonet for hver enkelt av oss.
Da Frelseren talte til nephittene, sa han når regnet, vinden og flommen kommer. Han sa ikke hvis. Regn, vind og flom kommer faktisk til alle. Han sa imidlertid at vi kan forankre oss til hans klippe ved å delta i nadverden (se 3 Nephi 15:9; 18:12).
Tiden vil komme i deres eget liv da dere vil nøle med å gå i kirken og ta del i nadverden. Hvis det ikke har skjedd ennå, så vil det skje. Men vit dette: Hvis dere følger Frelserens veiledning og tar del i nadverden med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, vil det strømme velsignelser til dere som vil holde dere urokkelige og fast forankret i den sikre grunnvollen som Jesus Kristus er. Deres beslutning om å gjøre dette vil påvirke evigheten. Dere vil bygge på Jesus Kristus, troens opphavsmann og fullender.