Et brev fra profeten
Kelly Santos Figueiredo Ribeiro
Goiás i Brasil
Illustrasjon: Chris Lyons
Jeg var skeptisk til å slutte meg til Kirken da min mann presenterte den for meg. Han ga meg en Mormons bok, og etter mange leksjoner og nesten to års samarbeid med misjonærene, ble jeg døpt i 2007. Jeg strevde en stund etter at jeg ble medlem av Kirken. Jeg forsto ikke betydningen av å ha profeter i vår tid. Jeg forestilte meg en profet som en mann som Moses med staven sin.
“Snakker profeten med Gud?” spurte jeg mannen min.
“Ja,” svarte han.
“Er du sikker?”
“Ja, profeten snakker med Gud.”
“Da vil jeg be Herren si til profeten at han skal sende meg et brev som bekrefter at dette er Jesu Kristi kirke.”
“Å nei!” sa mannen min. “Det er ikke sånn det fungerer!”
Jeg var fast bestemt.
“Hvis profeten snakker med Herren, vil Herren snakke med profeten, og han vil sende meg et brev.”
I kirken en søndag ga en misjonær meg en DVD, og ba meg om å se den sammen med familien min. Den inneholdt profetens og apostlenes vitnesbyrd. Den første som uttalte seg, var president Gordon B. Hinckley (1910–2008). Det gjorde sterkt inntrykk på meg. Han virket oppriktig, og jeg følte at han snakket sant.
“Der ser du, dette er ditt vitnesbyrd om profeten,” sa mannen min.
“Nei, jeg vil fortsatt ha et brev fra ham,” svarte jeg.
En kveld kom misjonærene hjem til meg og ga meg et tidsskrift.
“Vi vet ikke hvorfor, men vi følte at vi skulle gi deg dette,” sa de. Det var oktober-nummeret 2006 av Liahona, som fremdeles var innpakket i plast.
Jeg åpnet det og fant en artikkel av president Hinckley som henvendte seg til nye medlemmer av Kirken. Han sa: “Jeg gir dere alle dette vitnesbyrdet, min velsignelse og min kjærlighet og innbyr dere til fortsatt å være en del av dette store mirakel i de siste dager, som er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.”1
Jeg følte at han snakket direkte til meg. Jeg var ikke engang medlem av Kirken da dette ble utgitt, men det hadde blitt spart for meg. Jeg vet at Herren hører våre bønner og at han taler til en levende profet i dag.