Bare digitalt
Omsorgstjeneste på små måter
Av og til kan en liten ting utgjøre en stor forskjell.
“Hvordan har du det?”
Jeg er sikker på at mannen bak kassaapparatet allerede hadde spurt dusinvis av mennesker dette spørsmålet den dagen. Det var en liten bensinstasjon, og jeg prøvde bare å forte meg å kjøpe en flaske vann og komme meg tilbake til bilen. Men dette rutinemessige spørsmålet – denne gangen – var annerledes. Han kunne ikke ha visst hvor mye jeg trengte å høre de enkle ordene.
Han kunne ikke ha visst at jeg hadde stoppet på denne bensinstasjonen fordi jeg ikke kunne se veien gjennom tårene mine.
Han kunne ikke ha visst hvor mye smerte jeg opplevde eller hvor vanskelig det var for meg å finne styrken til å komme inn.
Han kunne ikke ha visst hvordan det såret meg når alle andre på bensinstasjonen unngikk øyekontakt med meg og mitt tårevåte ansikt.
“Hvordan har du det?” spurte han meg, med oppriktig omtanke i øynene og stemmen. Jeg prøvde å få frem et takknemlig smil mens jeg kjempet for å holde tilbake de nye tårene som dannet seg i øynene mine – denne gangen tårer av takknemlighet.
“Det går bra,” svarte jeg oppriktig. Nå som noen hadde vært snill nok til å legge merke til meg og mitt strev, følte jeg at det gikk bra.
Ganske enkelt betydningsfullt
Å snakke om tjeneste kan være overveldende. Jeg hører historier om imponerende humanitære prosjekter rundt om i verden og historier om mennesker som har dedikert sitt liv til viktige saker. Og selv om jeg er takknemlig for deres offer, blir disse historiene ofte ledsaget av en følelse av skyld. Jeg vet hvor viktig det er å yte omsorgstjeneste. Og i tillegg til det – vet jeg hvor lykkelig jeg er når jeg tjener andre. Så hvorfor gjør jeg ikke det oftere?
Jeg mister ofte motet når jeg tenker på ting jeg burde gjøre, og jeg har en tendens til å glemme det jeg gjør. Jean B. Bingham, Hjelpeforeningens generalpresident, snakket om den store innflytelsen enkle tjenestegjerninger har. Hun forklarte at Jesus Kristus var et perfekt eksempel på omsorgtjeneste i måten han “smilte … til, snakket med, gikk sammen med, lyttet til, tok seg tid til, oppmuntret, underviste, næret og tilga.” Jean B. Bingham, “Omsorgstjeneste på Frelserens måte”, Liahona, mai 2018, 104.
Når jeg tenker på meningsfylt tjeneste jeg har mottatt, har jeg en tendens til å huske de små tingene best: En oppløftende tekstmelding fra romvenninnen min som la merke til at jeg hadde en vanskelig dag. Eller en invitasjon fra søsteren min om å ta en løpetur med henne, uten at hun var klar over hvor intenst jeg trengte noen å snakke med. Eller biskopen min som trakk meg til siden for å snakke med meg fordi han syntes jeg virket trist. Eller et møte med en gammel bekjent som ikke bare husket navnet mitt, men som faktisk brydde seg nok til å stoppe opp og spørre hvordan det gikk med meg. Disse menneskene utførte omsorgstjeneste ved å legge merke til meg og vise at de brydde seg. Det utgjorde virkelig en forskjell.
Når jeg husker de små, men betydningsfulle tjenestegjerningene, husker jeg at jeg også er i stand til å utgjøre en forskjell i noens liv. Og ikke bare er jeg i stand til det – jeg gjør det. Litt etter litt, en dag om gangen.
En dag vil kanskje jeg være en del av et stort humanitærprosjekt som lar meg tjene mennesker over hele verden. Men nå, istedenfor å føle skyld fordi jeg ikke er i stand til å legge merke til alle, vil jeg velge å legge merk til noen. Du vet aldri hvilken innflytelse du kan ha ved å yte små tjenestegjerninger.