Vår himmelske Fader sendte et notat
Carol Whitaker
Oregon i USA
Illustrasjon: Greg Newbold
Etter å ha kjempet med demens i elleve år, døde mannen min. For meg var bortgangen hans bittersøt. Jeg hadde vært hans pleier, venn og kjæreste, og selv om jeg var glad for at han ikke behøvde å lide lenger, savnet jeg ham forferdelig. Jeg trodde jeg var kjent med sorg, men tristheten og savnet førte meg inn på et spor jeg ikke hadde forventet.
Jeg ble forferdet og forbauset over hvor negativ jeg begynte å bli. Jeg følte meg ignorert, ubrukelig og usynlig for familie, venner og menighetens medlemmer. Jeg henga meg til selvmedlidenhet og følte motvilje mot andre.
En søndag satt jeg bakerst i kirkesalen. Jeg så en vennlig og utadvendt søster snakke med andre medlemmer av menigheten. Hun var snill og god mot alle.
“Men,” tenkte jeg, “hun har aldri spurt hvordan jeg har det, hun har aldri uttrykt sine kondolanser, hun har aldri bekreftet hvor vanskelig min manns bortgang har vært for meg!”
Disse negative tankene fortsatte da nadverdssalmen begynte. Jeg følte at jeg ikke kunne ta del i nadverden med slike bitre følelser i hjertet.
“Du må be om hjelp til å bli kvitt disse følelsene nå!” tenkte jeg.
Jeg ba om at mørket måtte bli fjernet. Denne søsteren fortjente slett ikke min uvilje. Jeg ba om tilgivelse og hjelp til å gi slipp på bitterheten. Da en diakon sto foran meg med nadverdsbrettet, følte jeg at jeg kunne ta del i nadverden. Hele uken som fulgte, fortsatte jeg å be om veiledning.
Søndagen etter kom jeg inn i foajeen og fikk se kvinnen jeg hadde fokusert på uken før.
“Å, Carol!” sa hun. “Jeg har tenkt så mye på deg! Jeg kan knapt nok forestille meg hvor vanskelig det må ha vært for deg. Du var din manns omsorgsperson så lenge. Dette må være en vanskelig omveltning for deg. Hvordan går det med deg?”
Vi snakket sammen i noen minutter, og hun ga meg en fantastisk klem. Jeg ble målløs! Jeg satte meg på min faste benk i kirkesalen med et stort smil. Jeg takket straks min himmelske Fader. Han hadde sendt denne gode søsteren et notat og bedt henne si det jeg trengte å høre. Siden den gang har jeg følt at vår himmelske Fader er oppmerksom på meg. Han har gitt meg styrke til å takle den “nye normen” som har begynt i mitt liv.