Det siste ordet
En siste-dagers-hellig fortsetter å prøve
Fra en tale ved generalkonferansen i april 2015.
I sin barmhjertighet lover Gud tilgivelse når vi omvender oss og vender om fra ugudelighet – i den grad at våre synder ikke engang vil bli nevnt for oss. På grunn av Kristi forsoning og vår omvendelse, kan vi se på våre tidligere gjerninger og si: “Det var den jeg var. Men denne tidligere ugudelige personen er ikke lenger den jeg er.”
President Thomas S. Monson (1927–2018) har sagt: “En av Guds største gaver til oss er gleden ved å forsøke igjen, for intet nederlag behøver å være endelig.”1 Selv om vi bevisst har syndet eller gjentatte ganger har opplevd nederlag og skuffelser, kan Jesu Kristi forsoning hjelpe oss i samme øyeblikk som vi bestemmer oss for å prøve igjen. Og vi må huske at det ikke er Den hellige ånd som forteller oss at vi er så langt borte at vi like gjerne kan gi opp.
Guds ønske om at siste-dagers-hellige fortsetter å prøve, omfatter også mer enn å overvinne synd. Enten vi lider under vanskelige forhold, økonomiske utfordringer, sykdom eller som følge av en annens synder, kan Frelserens altomfattende forsoning helbrede til og med – og kanskje spesielt – de som har lidd uskyldig. Han forstår fullkomment hvordan det er å lide uskyldig som følge av en annens overtredelse. Som profetert vil Frelseren “forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte … gi … hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd” (Jesaja 61:1–3; se også Lukas 4:16–21). Uansett hva som skjer, forventer Gud at siste-dagers-hellige fortsetter å prøve, med hans hjelp.
Min oppfordring til oss alle er at vi må evaluere vårt liv, omvende oss og fortsette å prøve. Hvis vi ikke prøver, er vi bare siste-dagers-syndere. Hvis vi ikke holder ut, er vi siste-dagers-tapere, og hvis vi ikke lar andre prøve, er vi bare siste-dagers-hyklere. Når vi prøver, holder ut og hjelper andre å gjøre det samme, er vi sanne siste-dagers-hellige. Etter hvert som vi forandrer oss, vil vi oppdage at Gud virkelig bryr seg langt mer om hvem vi er og hvem vi blir, enn om hvem vi en gang var.