Jeg tok kontakt med Ken
Artikkelforfatteren bor på Taiwan.
Herrens hånd ledet min innsats i omsorgstjeneste.
Illustrasjon: Lisk Feng
Da jeg var 16, flyttet jeg til en taiwansk menighet. Ken, en 13-åring, hadde nylig blitt døpt. Men kort tid etter dåpen gikk Ken nesten aldri i kirken. Jeg hadde et sterkt ønske om å hjelpe Ken å komme tilbake til kirken. Jeg inviterte ham til en rekke kirkeaktiviteter. Ken spilte basketball på GUF og ble medlem av ungdomskoret. Han og hans søster Linda begynte også å delta på de gratis engelsktimene hvor min familie og misjonærene underviste. Snart begynte Linda også å delta på ungdomsaktiviteter. Jeg kunne se Guds hånd hjelpe oss.
Kens familie lurte på hvorfor familien min prøvde å hjelpe Ken og Linda. Vi fortalte dem at evangeliet hadde gitt oss stor glede, og vi ønsket virkelig at andre skulle finne den samme gleden og freden fra Frelseren. Senere takket Linda og Ken ja til vår invitasjon om å bli med i kirken. Linda kom og hadde en fantastisk opplevelse. Ken var imidlertid syk, og da jeg ba om å få vite hva jeg kunne gjøre for å hjelpe ham, følte jeg at vi skulle gi ham nadverden. Med biskopens tillatelse dro vi som familie hjem til ham, og min bror og jeg hjalp til med å forrette nadverden for ham. Vi besøkte også familien hans. Jeg følte fred.
Som familie har vi bedt for Ken, og vi føler alle kjærlighet til Ken og familien hans. Ungdom og voksne i menigheten og staven fortsetter å innlemme Ken og Linda i fellesskapet. Medlemmenes samlede omsorgstjeneste hjelper Ken og Linda til å føle Frelserens kjærlighet. Denne erfaringen med å forsøke å tjene slik som Frelseren, har gitt meg stor glede. Omsorgstjeneste er Herrens verk, og fordi det er hans verk, vil hans hånd veilede vår innsats med omsorgstjeneste.