Sagt av siste-dagers-hellige
Å forberede meg til tjeneste i tempelet
For ett år siden dro jeg og familien min til Las Vegas i USA. Pappaen min virket som misjonær der for 16 år siden, og han ønsket å vise oss alle de stedene hvor han hadde arbeidet, og de stedene som betød spesielt mye for ham. Han ville ta oss med til tempelet.
Vi hadde akkurat vært nede i sentrum av byen hvor det var bråkete, mye trafikk og eksos, og jeg hadde følt meg urolig og redd fordi vi også måtte kjøre igjennom noen områder som ikke var så trygge.
Tempelet i Las Vegas ligger på en høyde nær utkanten av byen og jeg kunne se den lysende og hvite bygningen på lang avstand mens vi kjørte. Da vi kom frem til tempelet, parkerte vi og gikk ut av bilen, hele familien. Det var så rent og vakkert rundt oss. Det var stille og rolig og jeg kunne se utover hele byen fra tempelområdet og jeg kunne se de områdene vi hadde kjørt gjennom på vei opp til tempelet. Det føltes så rent og fredfullt å være ved tempelet. Jeg følte en utrolig trygghet. Det er vanskelig å beskrive alle de gode følelsene jeg hadde da jeg stod der. Jeg hadde lyst til å gjøre alt det som var riktig og jeg hadde lyst til å fortelle andre om det. Det var fantastisk å kunne være der og det har blitt en av de beste opplevelsene jeg har hatt sammen med familien min.
I veiledning til skriftene står det følgende: “[Templer er] bokstavelig talt Herrens Hus. Herren har alltid befalt sitt folk å bygge templer – hellige bygninger hvor verdige hellige kan utføre evangeliets hellige seremonier og ordinanser – for seg selv og for de døde. Herren besøker sine templer, og disse bygningene er de aller helligste av alle steder for tilbedelse.”
Jesus Kristus elsket å dra til tempelet. I Lukas kapittel 2 vers 41-52 står det:
“Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten. Og da han var tolv år gammel, drog de dit opp, som skikken var ved høytiden. Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste det ikke. Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham. Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem. Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han ga. Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Men de forstod ikke det ord han talte til dem. Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.”
For noen år siden lurte jeg på hvem som skulle døpe meg. Jeg kom på at jeg kunne be til min himmelske Far og spørre om hva Han mente var riktig. Jeg gikk opp på badet hvor jeg var helt alene og jeg knelte ned og ba. Jeg ble plutselig veldig rolig og jeg følte at min himmelske Far elsket meg veldig høyt. Det var en følelse av fred og kjærlighet. Og jeg følte at pappaen min skulle døpe meg.
Den samme følelsen av fred og kjærlighet fikk jeg også da jeg var ved tempelet. Jeg ble forklart at jeg kunne vite at det var Den hellige ånd jeg følte, fordi jeg ønsket å gjøre alt det som var godt og jeg ønsket å vise kjærlighet til alle mennesker.
Den beste forberedelsen jeg kan gjøre før jeg skal besøke tempelet er å gjøre det jeg kan for at Den hellige ånd kan snakke til meg, slik som de opplevelsene jeg har hatt. Det gjør jeg ved å huske de opplevelsene jeg har hatt, ved å snakke med min himmelske Far hver dag, og ved å skape opplevelser hvor de samme følelsene kan vende tilbake til meg.