Kunne jeg føle Ånden i det ustelte hjemmet mitt?

Av Amber Weston

Jeg trodde aldri at Ånden kunne bo i mitt rotete hjem. Men jeg tok feil.

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.

Jeg bar et brett med mat, forberedt av svigermoren min, inn i et rotete og støvete hjem. Personen som bodde der, satt der hun alltid satt, i en stor lenestol vendt slik at hun kunne se ut av vinduet. De hovne bena hennes var utstrakt foran henne og spaserstokken, som hun brukte med store anstrengelser, sto lent mot armen hennes. Hun smilte da hun så meg, takket meg for maten og spurte unnskyldende om hvem jeg var. Mens jeg satt ved siden av henne og lyttet til historiene hennes, ble jeg fylt med varme og fred.

Tre år senere var jeg på gulvet med mine to små barn, og sang en liten ridevise mens jeg løftet dem opp og ned med bena mine. Bare en meter bortenfor sto kjøkkenet i uorden og leker lå spredt utover gulvet. Plutselig følte jeg Ånden forsikre meg om at jeg var akkurat der jeg trengte å være. Varme og fred fylte min sjel, fylte dens slitte kanter og ga energi der det ikke fantes noe.

To år etter dette, lå jeg i sengen. En haug med skittentøy lå synlig på gulvet, en bunke papirer lå spredt utover skrivebordet til venstre mens jeg matet min nyfødte sønn for fjerde gang den natten. Jeg strøk fingertuppene mot de lange øyevippene hans, følte det myke hodet som enda ikke hadde noe hår, og ble henrykt da fingre klemte rundt blondene på blusen min. Jeg var så fylt med varme og fred at jeg ikke en gang brydde meg om at jeg av og til våknet klokken tre om morgenen.

I hvert av disse tilfellene var Den hellige ånd med meg og fortalte meg at jeg var på riktig sted og gjorde det riktige, og i hvert av disse tilfellene var jeg i et ustelt hjem.

Jeg husker fortsatt sjokket jeg følte den første gangen jeg innså dette – jeg begynte å tvile på mine erfaringer. Jeg hadde tross alt alltid trodd i oppveksten at Den hellige ånd ikke kan bo på urene steder – så jeg forstod det som at det innbefattet skitne hjem. Og disse tankene ble nesten alltid ledsaget av en skriftstedhenvisning. Vi lærer i 1 Nephi 10:21 at “intet urent kan bo hos Gud.” Og Herren ber oss i Lære og pakter 88:124 om å “[slutte] med all lediggang, [og] vær ei mer urene.”

Ironien i alt dette er at jeg gikk glipp av den dypere betydningen av disse skriftstedene – hvor viktig det er å holde vårt personlige tempel, vårt sinn og vår kropp, rent – og hoppet istedenfor rett til den fysiske betydningen. Jeg hadde på en eller annen måte lært av alle disse leksjonene at min verdi som ung hustru og mor var fullstendig avhengig av hvor perfekt og rent huset mitt var – og effekten av den tankegangen var overveldende.

Jeg pleide å bli paralysert av frykt når hjemmet mitt ikke var perfekt. I mange tilfeller lyttet jeg ikke etter Åndens hvisken fordi jeg så meg rundt i leiligheten og tenkte: “Nei, det er ikke mulig for Ånden å bo her.”

Jeg husker ikke det nøyaktige øyeblikket jeg innså at jeg kunne føle Ånden i et hjem som var så langt ifra å holde de standardene for renhold som tempelet har. Men jeg husker da jeg innså at Herren, med sin uendelige evne til å vise medfølelse og empati, så de langt fra fullkomne forsøkene jeg gjorde, aksepterte dem og sendte meg den åndelige ledsageren jeg så inderlig trengte. Han venter ikke at jeg skal være fullkommen akkurat nå – bare at jeg gjør så godt jeg kan.

Det har ikke skjedd over natten, men litt etter litt har jeg gitt slipp på det eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum henviser til som “giftig perfeksjonisme” (se “Vær da fullkomne – omsider”, Ensign eller Liahona, nov. 2017, 42). Jeg har begynt å tro at jeg kan ha Den hellige ånd med meg selv om jeg ikke har energi til å være oppe hele natten med en baby som får tenner og holde tritt med klesvasken. Istedenfor sørger jeg for å gi det beste jeg kan gi, og jeg tar imot kjærligheten min himmelske Fader sender tilbake. Jeg har ikke gitt opp å bli en bedre husmor, jeg sier bare ja til den nåden og inspirasjonen Herren har prøvd å gi meg så lenge. Fordi jeg holder meg åndelig ren og gjør det Han ber meg om å gjøre, kommer Den hellige ånd, enten huset mitt er ustelt eller ikke.