Å motta og anerkjenne himmelsk veiledning
Gud er villig til å gi oss rettledning, men vi må være villige og rede til å motta den.
Som unge misjonærer ved opplæringssenteret for misjonærer i Brasil hadde vi satt av en dag til å gå ut som par i São Paulos gater for å invitere folk til å høre misjonærleksjonene. Etter noen timer kom vi tilbake til MTC og holdt et vitnesbyrdsmøte.
Mange fortalte om tilskyndelser de hadde mottatt om å gå til en bestemt gate eller kontakte en bestemt person. Jeg syntes disse opplevelsene hørtes fantastiske ut. Men fordi jeg ikke hadde opplevd noe lignende, følte jeg at jeg kanskje ikke var god nok, eller forberedt nok til å være misjonær.
Jeg følte meg motløs, og søkte hjelp fra ledelsen ved MTC. De hjalp meg å forstå at Gud er villig til å gi oss instruksjoner gjennom Den hellige ånd, og selv om min erfaring kanskje ikke var den samme som andres, måtte jeg uansett kvalifisere meg til Åndens veiledning. Akkurat som en radio som stilles inn på en bestemt kanal, eller en smarttelefon som må være koblet til Internett, må vi være både på bølgelengde og tilkoblet for å motta det Den hellige ånd formidler til oss.
Åndelig overlevelse
President Russell M. Nelson ga følgende advarsel: “I tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.”1
Han oppfordret oss til å “overgå [vår] nåværende åndelige evne til å motta personlig åpenbaring, for Herren har lovet at ‘hvis du [søker det], skal du motta åpenbaring på åpenbaring, kunnskap på kunnskap, så du kan kjenne mysteriene og det som gir fred, det som bringer glede, det som bringer evig liv’ [Lære og pakter 42:61].”2
I løpet av vår reise her på jorden forventer Herren at vi skal “gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet” (Lære og pakter 58:27). Men visse ting kan vi bare klare med himmelens hjelp. Den hellige ånd vil åpenbare for oss hva vi må gjøre for å holde oss på – og gå videre langs – stien til lykke i dette liv og arve evig liv. “For se, igjen sier jeg dere at hvis dere vil gå inn på veien og motta Den Hellige Ånd, vil den vise dere alt dere skal gjøre” (2 Nephi 32:5).
Herrens mønster
Skriftene forklarer hvordan Herren gir oss personlig åpenbaring: “Jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd som skal komme over deg og som skal bo i ditt hjerte” (Lære og pakter 8:2).
Herren ber oss også om å “[sette vår] lit til den Ånd som leder til å gjøre godt” (Lære og pakter 11:12). Noen ganger vil Ånden lede oss til å gjøre godt gjennom tanker, ideer, en tankerekke, tilskyndelser til å avstå fra eller begynne å gjøre noe, innsikt eller forståelse, en utfoldelse av noe vi ikke ville lært kun ved vår egen kapasitet, at vi husker ting som er glemt, og så videre.3
I Galaterne 5:22–23 lærer vi at Den hellige ånd ofte kommuniserer gjennom følelser som kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, tro, saktmodighet og avholdenhet. Hjelpen vi mottar fra Den hellige ånd, vil ofte være instruksjoner som er tilpasset våre konkrete behov, men husk at den slags veiledning vil lede oss til å gjøre godt (se Moroni 7:13) og alltid være i harmoni med de levende profeters læresetninger og De hellige skrifter.
Motta og oppfatte
Kanskje en av de største utfordringene vi står overfor i jordelivet, er å vite hvordan vi kan motta, oppfatte og følge tilskyndelser og veiledning fra Den hellige ånd. Følgende lærdommer kan hjelpe oss.
Lærdom 1: Herren er villig til å gi oss personlig åpenbaring, men vi må være rede til å motta den.
“Noe av det Ånden gjentatte ganger har innprentet i mitt sinn siden mitt nye kall som Kirkens president,” sa president Nelson, “er hvor villig Herren er til å åpenbare sitt sinn og sin vilje. Privilegiet å motta åpenbaring er en av Guds største gaver til sine barn.”4
På MTC lærte jeg at jeg måtte være klar til å motta hva enn Herren ville sende meg, når han velger det og på hans måte. Jeg lærte at forstyrrelser kan få oss til å bli så distrahert at vi ikke vil være i stand til å oppfatte når Herren taler til oss eller lytte omhyggelig til budskapet han vil at vi skal høre.
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum har sagt: “Hvis vi ønsker og inviterer Den hellige ånd inn i vårt liv og lærer å følge enkle tilskyndelser raskt, kan vi også stenge ute verdens distraherende lyder og fokusere tydelig på Den hellige ånds tilskyndelser.”5
Lærdom 2: Vi må studere og lære hvordan Åndens språk fungerer.
Eldste Ronald A. Rasband i De tolv apostlers quorum har sagt: “Ånden [vil] som oftest [kommunisere] som en følelse. Du føler det med ord som er kjente for deg, som gir mening for deg, og som tilskynder deg …
Disse følelsene er milde, et forsiktig puff til å handle, til å gjøre noe, til å si noe, til å reagere på en bestemt måte.”6
Å lære å motta åpenbaring fra Den hellige ånd kan sammenlignes med å lære et språk. I begynnelsen forstår vi lite eller kanskje ingenting i det hele tatt. Men hvis vi fortsetter å anstrenge oss, plukker vi opp ord og setninger, og så hele tanker. Til slutt oppdager vi at vi forstår det som blir sagt. For å lære Åndens språk må vi:
-
Ønske å lære.
-
Studere, i Skriftene og i levende profeters ord, hvordan åpenbaring mottas.
-
Være lydhøre for åndelige inntrykk.
-
Be Gud om å sende oss veiledning gjennom Den hellige ånd.
-
Være villige til å motta – ikke ignorere eller ta lett på – instruksjonene vi mottar.
-
Følge tilskyndelsene.
-
Oppriktig søke å motta ytterligere veiledning.
Lærdom 3: Vår himmelske Fader gir oss åpenbaringer på sin egen måte og i sin egen tid.
Denne lærdommen omfatter tre prinsipper:
-
Gud kan og vil fortelle oss hva vi skal gjøre for å ha fremgang. Vår himmelske Faders gjerning er å hjelpe oss å oppnå evig liv (se Moses 1:39). “[Han] er … ikke bare opptatt av å trøste oss, men enda mer av vår fremgang oppover,” sa president Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap.7
Dette betyr at vår himmelske Fader er opptatt av skrittene vi tar her på jorden. Han vet hvilke avgjørelser vi må ta og hva vi må gjøre for å “bli Guds sønner [og døtre]” (Moroni 7:48). “Mer enn dere kan forestille dere, ønsker han at dere skal nå deres mål – å vende tilbake til deres himmelske hjem med ære,” sa eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum.8
-
Noen ganger forstår vi ikke grunnen til himmelske instruksjoner. Gud sender oss fra tid til annen instruksjoner som vi ikke forventer. Jeg husker at jeg satt på et nadverdsmøte da jeg fikk en tydelig tilskyndelse. Instruksjonen var ikke en stemme eller en hvisken, men en klar tanke om noe jeg burde gjøre. Jeg forventet ikke å få en slik instruksjon under nadverdsmøtet.
Jeg snudde meg til min hustru og fortalte henne om tilskyndelsen jeg nettopp hadde mottatt. Hun sa at jeg burde følge tilskyndelsen, selv om vi ikke forsto grunnen til den.
Da vi adlød denne instruksjonen, og etter som tiden gikk, fikk vi flere bekreftelser på at rettledningen vi mottok, ga oss større fred og sikret at vi holdt oss på vår vei til vekst.
-
Vi må være villige til å gjøre Guds vilje. I sin fullkommenhet og visdom vet Gud hva som er best for oss. Hans vilje, basert på guddommelig perspektiv, viser oss en bedre måte. Men den vil ofte utfordre oss. I dette, som i alt annet, er Herren Jesus Kristus vårt fullkomne eksempel. Han gjorde Faderens vilje til sin egen. Da Frelseren led for våre synder, ba han: “Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil” (Matteus 26:39).
Også vi må være villige til å sette Guds vilje foran våre egne ønsker. Når vi godtar hans vilje og gjør den, forbereder vi oss til å motta ytterligere veiledning. Eldste Bednar har sagt at “hvis vi hedrer våre pakter og holder budene, hvis vi prøver å bli enda flinkere til å gjøre godt og bli bedre, kan vi vandre i tillit til at Gud vil veilede våre trinn”.9
Motta hjelp fra himmelen
Vår evige fremgang avhenger av å motta personlig veiledning fra Den hellige ånd. Måtte vi alle være fast bestemt på å følge president Nelsons råd om å søke åpenbaring for vårt liv. Når vi tror og stoler på at Gud ønsker å sende oss rettledning gjennom Den hellige ånd, vil vi motta veiledningen vi trenger, når vi oppriktig innretter vårt liv etter å søke himmelens hjelp.