Barberingstabben

Av eldste Allen D. Haynie

i De sytti

“Vi tror at vi må være ærlige” (13. trosartikkel).

Da jeg var rundt ni år gammel, ønsket jeg meg bart. Jeg trodde jeg kunne få det til ved å barbere ansiktet mitt hver dag. I flere dager brukte jeg min fars barberhøvel til å barbere meg. En dag så far meg gjøre det. Han advarte meg mot det fordi jeg kunne skjære meg.

Jeg beklager å måtte si at jeg var ulydig mot far. Dagen etter barberte jeg meg igjen. Mens jeg barberte meg, gled høvelen i mine såpeglatte fingre. Den skar et dypt kutt over leppen. Jeg var ganske redd da jeg bandasjerte leppen. Men jeg var enda mer redd for hva far ville si.

Da han kom hjem den kvelden og så kuttet mitt, ble han overrasket og bekymret. Han spurte hvordan det hadde skjedd.

“Vel,” sa jeg, “jeg løp langs fortauet, og jeg snublet og falt.”

Jeg hadde løyet! Først hadde jeg vært ulydig, og nå hadde jeg vært uærlig! Den kvelden fikk jeg ikke sove. Det var sent, men jeg måtte si sannheten til pappa. Jeg fant ham i stuen.

“Pappa, jeg løy for deg,” sa jeg. “Jeg falt ikke. Jeg kuttet meg mens jeg barberte meg med høvelen. Beklager.”

Pappa var stille en stund. Så sa han mildt: “Du var ulydig, gutten min. Det er ikke bra. Men jeg er stolt over at du bestemte deg for å si sannheten.”

Denne lærdommen – og arret – har vært meg hver dag siden den gangen. Du må alltid være et eksempel på ærlighet og sannhet, enten det er overfor din himmelske Fader eller familie og venner.