Å komme tilbake til Kirken til åpne armer

Av Rachelle Wilson

Jeg hadde sluttet å gå i kirken men mistet aldri troen. Da jeg kom tilbake, var menigheten der for meg.

Med fettete fingre fra saftig, stekt kylling og oversaltet, men perfekt frityrstekt pommes frites, etterfulgt av en iskald slurk milkshake under det som burde vært matematikkundervisning, ble jeg introdusert til en ny religion som jeg ikke hadde hørt om, gjennom en nær venn – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Lite visste jeg da at jeg var blitt guddommelig veiledet til å møte personer og ha opplevelser som vår himmelske Fader så fullkomment hadde planlagt for meg.

Jeg hadde tidlig utviklet tro på Gud, ettersom jeg var oppvokst som katolikk. Men da jeg begynte på universitetet, husker jeg tydelig at jeg tenkte at jeg ønsket å vite mer. Jeg ønsket et enda nærmere forhold til Gud. Denne samme tanke og åpenhet overfor Herren var det som gjorde at min venn kunne introdusere meg til evangeliet og invitere meg til kirken.

Da jeg kom til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige for første gang, var jeg litt sjenert, men jeg følte meg varmt velkommen fordi alle var så vennlige, imøtekommende og interessert. Selv om jeg aldri hadde møtt disse menneskene, ble jeg behandlet som en del av en familie. Jeg begynte å gå regelmessig, og etter en lengre periode som undersøker og en livsendrende prestedømsvelsignelse, sluttet jeg meg til Kirken. Men etter fem måneder med aktivitet i Kirken og engasjement i Kirkens aktiviteter, ble troen min satt på prøve. Jeg ble veiledet til å dra hjem igjen.

Tilbake i min hjemby gikk jeg i min nye menighet og fikk til og med kall. Jeg prøvde å være aktiv, men det føltes som om alt i livet var imot meg, og dette resulterte i at jeg var mindre tilstede i kirken.

Jeg fortsatte på en vanvittig ferd med berg og dalbane gjennom livet, men jeg mistet aldri troen. Jeg visste at Kirken hadde fylden av Jesu Kristi evangelium og alt jeg trengte i livet.

Jeg hadde vært sporadisk tilstede i forskjellige menigheter i de årene jeg hadde vært mindre aktiv og hadde sett forskjellen mellom å bli ønsket velkommen og å ikke bli lagt merke til. Heldigvis bygget misjonærer broer og dekket mine behov inntil jeg til slutt kom tilbake til kirken. Min lokale menighet ønsket meg virkelig velkommen hjem. Det føltes som om jeg hørte hjemme der fra det øyeblikk jeg gikk inn gjennom dørene. På grunn av disse hyggelige medlemmene, fortsatte jeg å komme og glede meg over alle evangeliets velsignelser.

Jeg tror at man skulle gå i kirken for sin egen del og ikke for de andre. Men det er absolutt til hjelp når man blir ønsket hjertelig velkommen. Heldigvis er det ting du selv kan gjøre for at du og andre skal føle seg mer velkommen i kirken.

Hvordan du kan hjelpe deg selv å føle deg velkommen:

Gå på Institutt, vær med på tjenesteprosjekter og Kirkens aktiviteter. Selv om det kan virke skremmende i begynnelsen, særlig hvis du ikke kjenner noen, vil deltagelse bidra til å åpne dører, slik at du møter nye mennesker og skaper livslange vennskap.
Omgi deg selv med likesinnede. Dette er spesielt viktig når du er konvertitt eller et medlem som vender tilbake. Det å omgi seg med mennesker som er likesinnede, gjør ikke bare at du ikke går på akkord med deg selv, men du kan også lære mye av dem og få god støtte.
Dra til tempelet. Det å arbeide med flid for å komme til tempelet betyr at du gjør valg som er i samsvar med Herrens vilje. Du vil finne ut at du blir styrket gjennom lydighet.
Husk hvem og hvorfor. Hvem gjør du dette for? Hvem er det viktig å se henimot, og hvorfor er du her? Det kan hjelpe deg å sette det som er nyttig for din fremgang i perspektiv.

Hvordan du kan få andre til å føle seg velkommen:

Vis kjærlighet. Vær en oppriktig venn. Vi er alle på forskjellige reiser. Å bli kjent med andre vil hjelpe deg å finne den beste måten å støtte dem på. Å invitere dem til aktiviteter, holde dem informert, og presentere dem for nye mennesker i kirken vil hjelpe dem å bli kjent og få nye venner.
Lytt til Åndens tilskyndelser og stol på Herrens tidsplan. Jeg tror fullt og fast på at vår himmelske Fader veileder oss og bevisst plasserer personer på vår vei. Det å gjøre ditt beste hver dag vil velsigne deg og gi deg mulighet til å velsigne andre.

Vår himmelske Fader kjenner oss virkelig og elsker hver og en av oss. Jeg håper du kan føle hans kjærlighet, men også at du kan se deg selv – og andre – slik han gjør. Jeg håper du vil dele den kjærlighet han har til deg med andre, særlig besøkende, nye konvertitter og dem som vender tilbake til kirken. Jeg vet at jeg er så takknemlig for hver enkelt person som rakk ut en hånd til meg, og nå ser jeg etter muligheter til å gjøre det samme.