Ubon menighet kan klare det!
Artikkelforfatteren bor i Isan i Thailand.
Medlemmene i vår menighet var sjelden sammen – selv i kirken. Hva kunne vi gjøre for å komme sammen?
Været, avstand og skoleplaner forhindrer mange medlemmer i Thailand fra tilstedeværelse i kirken, så Ubon menighet bestemte en dato og oppmuntret så mange mennesker som mulig til å delta.
For mange medlemmer her i Thailand er det vrient å komme til kirken på grunn av møter på skolen, dårlig vær (de fleste medlemmer reiser med motorsykkel) og avstand. Medlemmene i min menighet, Ubon menighet, møter alle disse utfordringene og flere, som gjør det vrient å være tilstede i kirken.
En søndag lurte jeg på hvordan vi kunne hjelpe medlemmene å se velsignelsene ved å utøve tro for å tilbe sammen oftere. Tanken kom til meg: “Hva om vi valgte en søndag for å fokusere på å få alle medlemmer til kirken den dagen?” Hvis vi kunne få alle til å komme på samme dag, ville medlemmene virkelig få se og føle menighetens styrke.
Andre ledere og medlemmer i menigheten likte ideen og ble involvert i planleggingen av den. Vi bestemte oss for en dato, 17. juni 2018 – søndagen nærmest årsdagen for når Ubon Thailand stav ble opprettet – og begynte å sende meldinger om det via sosiale medier. Vi kalte det “La oss komme til kirken på samme søndag! 200 tilstede på nadverdsmøtet – Ubon menighet kan klare det!”
Praktisk talt hele menigheten var involvert i å oppmuntre hverandre til å komme. Alle sendte videre meldinger som overtalte andre til å bli med på begivenheten. Medlemmer inviterte medlemmer som var på vei tilbake og venner som ikke var medlemmer. Og det var så mange som takket ja!
Vi innså at dette var mer enn bare et morsomt arrangement for å se hvor mange som ville komme. Vi ønsket at det skulle være en ekstra åndelig opplevelse for å bidra til å motivere medlemmene til å prioritere å delta på nadverdsmøtet. Så i månedene i forkant av arrangementet, oppmuntret biskopsrådet folk til å unngå aktiviteter som ville redusere betydningen av nadverden eller det å tilbe Herren.
Vi laget til og med bokmerker for å hjelpe folk til å huske dagen og den Ånd vi visste ville være der på grunn av alles innsats for å være tilstede. Bokmerkene hadde navnet på dagen og også et skriftsted: “Jeg har sagt; Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner” (Salmenes bok 82:6). Vi valgte dette skriftstedet fordi vi ønsket at alle skulle innse at de er Guds barn og har potensial til å bli Ham lik.
Medlemmene planla lenge for å være i stand til å delta på den angitte dagen. Endelig kom dagen. Men det gjorde hindringene også. Det regnet kraftig kvelden før og fortsatte å regne hele natten. En annen hindring var at for noen medlemmer var det et viktig skolemøte som skulle finne sted samtidig med kirken.
Vi ba alle om å be om at disse hindringene skulle fjernes eller overvinnes. Rundt klokken syv søndag morgen sluttet det å regne. Og da vi kom til kirken, var de familiene som trengte å gå på skolemøtet der. Da vi spurte dem om det andre møtet, svarte de, “Vi må komme på nadverdsmøtet først.” Det var et stort vitnesbyrd om betydningen av Herrens nadverd.
Medlemmene tok med mange venner og naboer til møtet. En søster i menigheten bragte åtte venner som aldri hadde vært i kirken før! Da flere og flere mennesker ankom, ble vi nødt til å åpne opp til rommet bak. Antall tilstede på nadverdsmøtet var 215 mennesker! Gjennom hele møtet, følte jeg at Den hellige ånd var med oss og at Gud hjalp oss til å lykkes med denne innsatsen.
Etter denne fantastiske søndagen økte antallet mennesker som regelmessig var tilstede på nadverdsmøtet. Dette innbefattet tre bærere av Det melkisedekske prestedømme som begynte å komme regelmessig sammen med sine familier. I en familie var det til og med dåp og bekreftelse av to av barna deres den påfølgende måneden.
Våre ledere på stavsplan så hvilken god erfaring dette var for vår menighet og besluttet å ha et tilsvarende arrangement. For stavsarrangementet, forpliktet medlemmene i staven seg til å være tilstede i sin egen menighet på samme søndag. Dette arrangementet hadde stor fremgang i staven – jeg vet at i en menighet i staven var det 208 mennesker tilstede! Jeg er så takknemlig for velsignelsene jeg og min menighet og stav har mottatt på grunn av disse arrangementene og for Ånden vi følte da vi forberedte og deltok i dem.