Tapre eksempler
Anthonys drøm
Anthony var overrasket da han våknet. Dette var tredje gang han hadde den samme drømmen! I drømmen hadde en høy mann vist ham en vakker bygning. Hva kunne det bety?
Som lærer hadde Anthony besøkt mange steder utenfor landsbyen sin i Nigeria. Bygningen fra drømmen hans så ikke ut som noe han hadde sett før. Kanskje den egentlig ikke fantes. Men det var bare noe spesielt med den.
Etter hvert som årene gikk, tenkte Anthony fremdeles på drømmen sin, men han var bekymret for andre ting. Det brøt ut krig i Nigeria. Det var ikke trygt for Anthony og hans kone og barn å forlate huset sitt. Men det var vanskelig å være inne hele dagen. Anthony savnet å se sine venner og elever.
En dag fant Anthony et gammelt tidsskrift hjemme. Da han åpnet det, så han noe som virket kjent. Det var den vakre bygningen fra drømmen hans! Den var virkelig.
Bygningen tilhørte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg har aldri hørt om den kirken før, tenkte Anthony. Han ønsket å finne ut mer om den, men på grunn av krigen kunne han fremdeles ikke forlate huset. Han måtte vente.
Da krigen endelig ble avsluttet, sendte Anthony et brev til Kirkens hovedkvarter i Salt Lake City. Han spurte om de ville sende misjonærer for å undervise ham og familien hans. “Kan dere bygge kirken deres i byen min?” skrev Anthony. “Vær så snill og send meg Skriftene slik at jeg kan undervise de andre landsbyboerne.”
Anthony ble lei seg da han fikk brev fra Kirkens hovedkvarter: “Akkurat nå har vi ingen misjonærer i ditt land.” Den gangen kunne de fleste sorte menn ikke ha prestedømmet. Og Kirken var ikke organisert i store deler av Afrika.
Men Anthony var flink til å vente på Herrens valg av tidspunkt. Selv om han ikke kunne bli døpt ennå, holdt han troen sin sterk.
Kirken sendte Anthony og familien hans Mormons bok og andre av Kirkens bøker. Anthony studerte bøkene og underviste de andre landsbyboerne om det han lærte.
Så mange var interessert i evangeliet at Anthony ønsket et sted hvor alle kunne møtes.
Langs en vei med banantrær på begge sider bygget Anthony en liten kirkebygning med blå dør og skodder. På forsiden av bygningen sto det: “Nigerianske siste dagers hellige.”
Årene gikk. Så en dag fikk Anthony strålende nyheter. Gud fortalte profeten at alle verdige menn kunne motta prestedømmet. Kirken skulle sende misjonærer til Anthonys landsby!
Misjonærene ble overrasket over å finne en kirkebygning og så mange som var klare til å bli døpt. De ble forundret over Anthonys og de andre landsbyboernes tro.
“Det har vært en lang og vanskelig ventetid,” sa Anthony til misjonærene, “men det spiller ingen rolle nå. Endelig har dere kommet.”
Anthony var den første som ble døpt i elven Ekeonumiri i Nigeria. Da den nye grenen ble organisert, ble han kalt som grenspresident. Hans hustru Fidelia ble president for Hjelpeforeningen. De ble beseglet i tempelet flere år senere.
Anthony fortsatte å dele sin tro med andre. Han fortalte ofte folk at evangeliets frø som var sådd i Nigeria, ville vokse til et stort tre. Verden ville bli overrasket over dets vekst.
Anthony hadde rett. I dag er det mer enn 170 000 medlemmer av Kirken i Nigeria – og et vakkert tempel! Evangeliets frø som Anthony hjalp til med å så, fortsetter å vokse over hele verden i dag.
Jeg drømte stadig om en vakker bygning!
Dette er bygningen jeg så i drømmene mine!
Jeg bygget denne lille kirkebygningen så vi kunne ha et sted å møtes!
Endelig døpt!
Illustrasjoner: Dilleen Marsh